Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuelt. > Pedagoger og assisTenTer Utdanningsnytt.no det kan bare kalles undervisning når den utføres av en pedagog, var ett av synspunktene som kom fram i representantskapets debatt om bruk av assistenter. Ill.foto: Marianne Ruud Ønsker grenseoppgang Må rette opp lovbrudd Den norske skolen på Gran Canaria mister ikke godkjenningen, men må gjøre omfattende endringer og tiltak for å få til en lovlig praksis. Det er klart etter at Utdanningsdirektoratet 11. februar sendte det endelige vedtaket og tilsynsrapporten til styret ved skolen. Skolens frist for å rette opp lovbruddene er 2. mai. Dersom skolen ikke overholder fristen, kan ikke direktoratet utelukke at de trekker tilbake godkjenningen. [18.02.] Utdanningsforbundet må ta initiativet i debatten om assistentenes oppgaver i barnehager og skoler, ellers gjør andre det. Det var den klare meldinga fra forbundets representantskapsmøte i Hurdal. TeksT: Harald F. Wollebæk > Andelen assistenter i skoler og barnehager øker, og tendensen er at de i stadig større grad blir satt til pedagogiske oppgaver. Det er bakgrunnen for at Utdanningsforbundet nå vil tydeliggjøre hva som skal være oppgavene til assistentene, og hva førskolelærere og lærere skal ha ansvaret for. Sentralstyremedlem Elin Bellika utfordra representantskapet 11. februar med følgende problemstilling: «Hva gjør vi med at foreldre ikke ser forskjell på en førskolelærer og en assistent?» Hun uttrykte også bekymring for at i skolene får assistentene i økende grad ansvar for undervisning. – Dette handler om å sette grenser for profesjonen vår; hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre i kraft av den kompetansen vi har. Dersom noen av oppgavene skal gjøres av andre; hvem skal i så fall bestemme dette, og hvilken kompetanse skal disse ha? Vel 30 prosent av de ansatte i barnehagene er førskolelærere. Rundt 60 prosent av de ansatte har verken utdannelse innen pedagogikk eller som barne- og ungdomsarbeider. – I praksis er det dessverre lite skille mellom assistenter og førskolelærere. Det skyldes delvis en flat struktur der alle skal gjøre alt, men også utydeligheter i rammeplanen. Samtidig gjør mangelen på førskolelærere at assistenter er nødvendige for å få alt til å gå rundt. Derfor er det viktig at en debatt om grenser for oppgavene er basert på respekt, sa hun. Økonomiske hensyn Det var Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag som foreslo at spørsmålet om bruk av assistenter skulle behandles i representantskapet. – Vi får flere og flere meldinger om at bruken av assistenter i barnehager og skoler skaper problemer i praksis. Derfor er det nødvendig å skape en debatt på arbeidsplassene og reflektere rundt dette. Det er helt tydelig at det er økonomiske betraktninger som er grunnen til at assistenter tas mer i bruk i skoler og barnehager, sa fylkesleder Gunn Lisbeth Nordstrøm. Karin Rørnes eksemplifiserte skvisen skoleledere lett kan havne i når de må navigere i spenningsfeltet mellom pedagogikk og økonomi. En konsekvens kan være at assistenter får ansvar for spesialundervisning. – Hvis mye av pengene går til spesialundervisning, blir det mindre til tilpassa opplæring, og dermed risikerer man å ikke bli ansett som en god skoleleder, sa hun. Ikke undervisning Tor Anders Råbu la vekt på at det må gjøres helt tydelig at når ufaglærte settes inn som vikarer, får de ikke undervisning. – Jeg kjenner til rektorer som sender melding til hjemmet om at den dagen har elevene fått tilsyn, og ikke undervisning. Denne forskjellen er også svært viktig å få fram i opinionen, sa Råbu, som understrekte poenget med å legge til: – Hvis flygeren som skal fly meg hjem til Kristiansand i dag, får influensa, regner jeg med de setter inn en annen flyger som vikar, og ikke en som bare er god til å kjøre bil og godt kjent om bord i flyet. hw@utdanningsnytt.no Måler den digitale tilstanden i høyere utdanning En nasjonal spørreundersøkelse på universiteter og høgskoler skal avsløre om bruk av Facebook og annen teknologi hjelper studentene å lære mer. [17.02.] Én av fem forsker ikke Én av fem forskere ved Universitetet i Tromsø leverte ikke resultater i perioden 2005 til 2008. Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), sier til Aftenposten at det ikke er grunn til å tro at det er annerledes andre steder. [16.02.] Internasjonal konferanse om lærerutdanning Konferansen fokuserer på utfordringer ved undervisning og læring i dagens samfunn, med særlig vekt på språk og realfag. Det er Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, forskningssatsningen Kunnskap i skolen og Utdanningsforbundet som står bak konferansen «Visions for Teaching and Teacher Education» 18.–20. mai i Oslo. [14.02.] – Mer opptatt av pedagogisk innhold Ved siden av barnehagens beliggenhet er foreldre blitt mer og mer opptatt av det pedagogiske innholdet når de skal velge barnehage til barnet sitt. Det forteller kommunikasjonsleder Mette Garmanger i barnehageselskapet Kanvas til Vårt Land. [14.02.] 8
TidsBruk i skolen – Behov for mer nasjonal styring Staten fraskriver seg ansvaret med å legge føringer på lærernes tidsbruk, mener Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. TeksT: Harald F. Wollebæk og Fred Harald Nilssen > Fredag 11. februar innleda han til debatt om temaet i forbundets representantskap. – Stortingsmeldinga «Tid til læring» avgrenser de nasjonale myndigheters ansvar og er en understreking av det kommunale selvstyret. Dette skaper frustrasjon blant medlemmene våre, særlig med tanke på at KS ønsker endringer i arbeidstidsavtalen som vi ikke ønsker oss, understreka Steffen Handal da han innleda til saken på Utdanningsforbundets representantskapsmøte i Hurdal i Akershus. Han pekte blant anna på at i rapporten fra Tidsbrukutvalget sto det at skoleeiere bør være tilbakeholdne med å gå utover sentrale forskrifter når det gjelder omfanget av dokumentasjonsarbeidet. – Dette punktet ble tatt bort i stortingsmeldinga. Kristin Halvorsen sier med dette at skoleeierne er i sin fulle rett når for eksempel Oslo bygger ut sitt testregime i skolene og kanskje også i barnehagene, poengterte Handal. Han understreka at arbeidet med lærernes tidsbruk vil være en viktig sak for Utdanningsforbundet framover. – Stortingsmeldinga er ikke et endelig punktum i kampen om tida, konkluderte han. I sitt innspill til kirke,- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget legger Utdanningsforbundet vekt på at det må bli tydeligere nasjonale føringer på lærernes tidsbruk og en oppfordring til å stanse det som oppfattes som en byråkratisering av lærerrollen. For å lette lærernes arbeidssituasjon framholder forbundet dessuten at gruppene hver lærer har ansvar for, må være små nok til at individuell oppfølging er mulig. Representantskapet ble delt opp i grupper og Fakta. lærernes tidsbruk – det er viktig med nasjonale føringer på lærernes tidsbruk. samtidig er dette også en debatt som må tas på den enkelte arbeidsplass, sier steffen Handal. Foto: Harald F. Wollebæk utfordra til å komme med innspill på hvordan Utdanningsforbundet skal bidra til at lærere kan få konsentrere seg mer om undervisningsrelaterte oppgaver gjennom en framtidsvisjon for 2016. Flere trakk fram behovet for å gjøre synlig hva som er god skoleledelse og styrke skolehjem-samarbeidet. – Etter sterkt press får vi på plass en norm for ressurser. Vi får fram at lærernes interesser faller sammen med elevenes interesser, sa fylkesleder John G. Torsvik i Hordaland etter at gruppa hans hadde sett i krystallkula fram mot 2016. Etterlyser penger I innstillinga til stortingsmeldinga, som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avleverte 17. februar, vil Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med en finansiell opptrappingsplan. Partiene synes det er for defensivt at regjeringa nøyer seg med å oppfordre skoleeier og skoleledere til å følge opp anbefalingene fra Tidsbrukutvalgets rapport. Selv om regjeringspartiene og opposisjonspartiene har ulike merknader i innstillinga, er det lite uenighet om oppfølginga av stortingsmeldinga. Stortingspolitikerne peker blant anna på at en sikring av en høy lærertetthet er viktig for lærernes tid til å følge opp elevene. > Tidsbrukutvalget ble satt ned i desember 2008, med kirsti kolle Grøndahl som utvalgsleder. utvalget konkluderte med at lærernes tid må brukes til det som blir definert som kjerneoppgavene: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. > utredningen er grunnlaget for stortingsmelding nr. 19, «Tid til læring», som ble behandla ferdig av kirke,- utdannings- og forskningskomiteen 17. februar. korT fra kloden > danmark lærer morsmålet senere > Forskere ved Center for Børnesprog ved Syddansk Universitet har funnet ut at danske barn bruker lengre tid på å lære seg språket enn norske og svenske barn, ifølge NRK. Det er de vokaliserte konsonantene som gjør språket så vanskelig, som for eksempel «gade», som høres ut som «geee». Svenske barn på 15 måneder kan ca. 130 ord, mens danske barn på samme alder kan ca. 80. Forskerne ble overrasket over de store forskjellene mellom norske og danske barn, siden bøyingssystemene i språkene er så like. > sTorBriTannia sprayet barn med luftfrisker > En lærer i Swansea i Wales sprayet asiatiske elever med luftrenser fordi hun mente at de luktet karri, ifølge avisa The Mirror. Læreren, som også skal ha gått fra barn som hadde skitnet seg til og tvunget dem til å stå på en avis til foreldrene hentet dem, har mistet retten til å være lærer i to år. De lokale skolemyndighetene kom fram til at hun har oppført seg uprofesjonelt, og at hun viste mangel på respekt for sårbare elever og anger for det hun hadde gjort. Læreren nekter for alle anklagene. > usa demonstrerte for lærerne > Elever ved Appleton East High School i Wisconsin i USA demonstrerte mot guvernør Scott Walkers plan om å frata lærere og mange andre offentlig ansatte retten til kollektive forhandlinger. Hundrevis av elever ropte slagord som «Redd våre lærere, redd vår skole» i friminuttet. Da skoleklokka ringte, gikk de rolig inn igjen. Det har vært liknende protester på andre skoler i Wisconsin, skriver avisen The Post-Crescent. 9
Page 1 and 2: 4 25. februar 2011 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 4/25. febru
Page 5 and 6: UnderVisning Veilederkorpsene komme
Page 7: MålsTyRing Rektor trekker seg i pr
Page 11 and 12: Kursinvitasjon våren 2011 TELL FOR
Page 13 and 14: Utdanning > nr 4/25. februar 2010 t
Page 15 and 16: skal kunnskapsminister kristin Halv
Page 17 and 18: Fungerer best lokalt - Utdanningsfo
Page 19 and 20: To nye fag ut på høring Les meir
Page 21 and 22: a morgenen i november 2010. I løpe
Page 23 and 24: ets skolesekk» dagen. Statoil er v
Page 25 and 26: - Her er jeg, sier klausine Røtnes
Page 27 and 28: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 29 and 30: kan virke motsatt Tiltak mot løft
Page 31 and 32: Dyrker foto og teater > På videreg
Page 33 and 34: Teknologene > Elever ved Industrite
Page 35 and 36: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 a
Page 37 and 38: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 G
Page 39 and 40: Datagrunnlag Per Engene og Klimaklo
Page 41 and 42: Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Page 43 and 44: pensjon > pensjon Et dilemma om avt
Page 45 and 46: pensjon og arbeid Kjære Anders Fol
Page 47 and 48: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 51 and 52: «For at endring og utvikling skal
Page 53 and 54: BARNEHAGER Ski kommune ”Ski skal
Page 55 and 56: Skjåk kommune Undervisningsstillin
Page 57 and 58: Hof kommune Hof kommune har en mege
Page 59 and 60:
Høyanger kommune Lærarstillingar
Page 61 and 62:
Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 63 and 64:
Utdanning > nr 4/25. februar 2011 L
Page 65 and 66:
God utdanningsleiing Mimi Bjerkestr
Page 67 and 68:
ing for lærere /12 Jobber du som l
show all

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?