Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Utdanning</strong> > nr 4/25. februar <strong>2011</strong><br />
debatt.<br />
> Fastsetting av ansiennitet<br />
Hva er relevant privat praksis for en lærer?<br />
> Jeg har mottatt to ulike svar<br />
fra <strong>Utdanning</strong>sforbundet når det<br />
gjelder fastsetting av lønnsansiennitet<br />
etter hovedavtalen.<br />
Svar 1: «Når det gjelder<br />
godskriving av lønnsansiennitet<br />
står det tydelig hva som gjelder<br />
for undervisningspersonale. I<br />
paragraf 12.2 avsnitt 5 står det:<br />
«For undervisningspersonale<br />
godskrives lønnsansiennitet for<br />
privat tjeneste etter fullført faglig<br />
og pedagogisk utdanning.» Dette<br />
punktet forteller hva som gjelder<br />
for lærere som ansettes i skolen.»<br />
Svar 2: «Fastsetting av<br />
lønnsansiennitet paragraf 12.2:<br />
Ved tilsetting i annen stilling,<br />
godskrives offentlig tjeneste fullt<br />
ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet<br />
for tidligere privat<br />
tjeneste som er av betydning for<br />
stillingen. Dette punktet gjelder<br />
også der det har vært avbrudd i<br />
tjenesten. For undervisningspersonale<br />
godskrives lønnsansiennitet<br />
for privat tjeneste etter fullført<br />
faglig og pedagogisk utdanning.<br />
Det innebærer at det vil være et<br />
skjønn når det gjelder godskriving<br />
av tidligere privat tjeneste<br />
før fullført faglig og pedagogisk<br />
utdanning i forhold til hva som<br />
er av betydning for stillingen.<br />
Etter våre undersøkelser, kom<br />
bestemmelsen om godskriving av<br />
tidligere privat tjeneste av betydning<br />
for stillingen (før fullført<br />
faglig og pedagogisk utdanning)<br />
inn i tariffavtalene med staten pr.<br />
1.8.1998, og de ble videreført ved<br />
overgangen til KS som avtalepart<br />
pr. 1.5.20<strong>04</strong>.»<br />
Det betyr at det eksisterer ulik<br />
praksis mellom kommuner og<br />
mellom kommuner og fylkeskommuner,<br />
og ulik forståelse<br />
internt i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.<br />
Jeg har forsøkt i nærmere<br />
tre år å få forbundet til å ta tak i<br />
denne ulikheten. Det virker som<br />
om <strong>Utdanning</strong>sforbundet synes<br />
det er helt greit at det eksisterer<br />
så pass ulik praksis og holdninger.<br />
Slik det er nå, vil en personalkonsulent<br />
i en kommune kunne<br />
underkjenne privat praksis med<br />
lærlingansvar, bedriftsledelse og<br />
håndverkspraksis, om dette er<br />
det er problematisk at kommuner og fylkeskommuner vurderer privat<br />
praksis ulikt når lønn skal fastsettes, skriver innsenderen.<br />
Arkiv-/ill.foto: Alf Ove Hansen<br />
praksis før pedagogisk utdanning.<br />
Hvis man derimot etter endt<br />
pedagogisk utdannelse jobber<br />
som buljongpakkemesterassistent<br />
i 16 år før man begynner sitt<br />
første år som lærer, vil man starte<br />
med full lønnsansiennitet. Er det<br />
bare jeg som ser urimeligheten i<br />
dette?<br />
Hvorfor vil ikke <strong>Utdanning</strong>sforbundet<br />
mene <strong>no</strong>e om dette,<br />
men overlater alt til arbeidsgiver?<br />
Øystein Bjorøy<br />
delta i debatten på nettet: utdanningsnytt.<strong>no</strong><br />
> politisK debatt<br />
Hvilke grep er tatt for å få mer ro og orden,<br />
Kristin Halvorsen?<br />
> I Dagsrevyen på NRK 22.<br />
januar gikk professor Thomas<br />
Nordahl hardt ut mot en del<br />
reformpedagogiske utspill. Han<br />
dømte baseskoler, ansvar for egen<br />
læring og aldersblanding <strong>no</strong>rd<br />
og ned. Thomas Nordahls utspill<br />
kom i forbindelse med et innslag<br />
om to mødre som begge hadde<br />
flyttet sine barn fra en baseskole<br />
til en vanlig type skole. (Se eventuelt<br />
her: www.nrk.<strong>no</strong>/nett-tv/<br />
klipp/7<strong>04</strong>856/, ca. 19 minutter<br />
ut).<br />
I Kveldsnytt samme dag sa<br />
kunnskapsminister Kristin Halvorsen<br />
seg enig med Nordahl i at<br />
gode tilbakemeldinger, struktur<br />
og «minimalt med bråk og uorden»<br />
var nødvendige faktorer for<br />
å få til god læring. Dette hadde<br />
man ifølge Halvorsen lenge satset<br />
på. De uheldige grepene var<br />
ifølge Halvorsen <strong>no</strong>e som hørte<br />
Reform 97 til og lå langt tilbake<br />
i tid. (Se www.nrk.<strong>no</strong>/nett-tv/<br />
indeks/247596/ fra begynnelsen.)<br />
Da tillater jeg meg å spørre:<br />
Hvilke grep er de siste seks år (og<br />
gjerne de fem-seks årene før der<br />
også) tatt av skolemyndighetene<br />
sentralt for å oppnå for eksempel<br />
bedre ro og orden, som Nordahl<br />
trakk fram som sentrale kriterier<br />
for god læring? Jeg tenker<br />
på landsomfattende tiltak som<br />
nettopp har gått på å skape ro og<br />
orden. For statistikken viser jo at<br />
uro og elevvold har økt helt opp<br />
til i dag. Statistikken viser også at<br />
forskjellen i prestasjoner mellom<br />
barn fra ressurssterke og mindre<br />
ressurssterke hjem har økt fram<br />
til i dag, og begge deler koples<br />
ofte og ikke uten grunn nettopp<br />
til mangelen på enhetlige rammer,<br />
administrative bestemmelser<br />
og strukturelle forhold, som for<br />
eksempel skolebygg. Baseskoler,<br />
som forskere og et stort flertall<br />
lærere er enige om skaper uro og<br />
dårlig læring, og aldersblanding,<br />
er da vel langt fra <strong>no</strong>e skraphaugplassert<br />
stadium i vår skolehistorie?<br />
Eller tar jeg dundrende feil,<br />
Kristin Halvorsen?<br />
Bjørn Høvik<br />
46
Change language