Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 portrettet. kontaktnett av førskolelærere landet rundt, som hun siden profitterte på som redaktør. – Jeg begynte å holde foredrag. Vi måtte jo fortelle om hva barnehage var, i Tromsø og i kommunene rundt, forteller hun. Etter at hun og mannen flytta til Oslo, fortsatte hun med kurs og foredrag for og om barnehage ved siden av styrerjobben, før hun i 1987 starta på hovedfag i barnehagepedagogikk. Derfra gikk veien, via noen korte omveier, til Barnehagefolk. Men det er ikke bare som førskolelærer hun har tilhørt ei lita gruppe: – Ifølge Statistisk sentralbyrå er det fem i Norge som heter Klausine! En er elleve år gammel. En tidligere nabo kom og spurte om det var greit å kalle sin yngste datter det. Også fikk jeg være fadder. De tre andre tror jeg bor, eller som meg, har røtter i Vesterålen, forteller hun. Det var oldefar som meinte den nyfødte pia burde hete Klausine, etter oldemor som nettopp var død. – Han passet meg de første åra, i onner og slikt når de andre var opptatt. Trilla jeg om kull dro han meg opp med håndtaket på stokken. Når vi senere kom på besøk fra Oslo, i somre og gjerne i jula, spurte jeg ham om slikt som jeg syntes var rart og underlig, og ofte fikk jeg svaret at «Nei du, Klausine, det er like umulig som å gå på månen.» Men da jeg var 18 år, så gjorde astronautene det, smiler hun. Da Klausine var tre år, flytta familien fra Vik i Vesterålen til Oslo, og hun kom i barnehage for første gang. – Jeg tror mor sendte meg dit mest for at jeg skulle treffe voksne, for hun kjente jo ingen i Oslo, og far var på sjøen. Men jeg husker hvor fantastisk jeg syntes det var med dokkestellebord, piano, malerstaffelier og alt jeg nå skjønner en skikkelig Fröbel-pedagogikk krevde, minnes hun. Det var nesten like fantastisk å begynne på førskolelærerutdanning på Barnevernsakademiet i Oslo. – Lærerne der var kvinner jeg aldri hadde møtt maken til. Kvinner med egne karrièrer, og med fagforeningsengasjement. De lærte meg dessuten et nytt ord: dysleksi. Det gjorde at jeg for første gang i livet trivdes på skolen og fikk en forklaring på alle vanskene jeg hadde hatt. Kvinnene sendte meg til utredning, slik at jeg fikk et navn på problemene og spesiell tilrettelegging, forteller hun. Samtidig fikk studenten ny motivasjon til å ta tak i problemene: – Jeg måtte jo lese høyt for barna i barnehagen! Så det var bare å øve. Jeg leste høyt for mannen min, og jeg skrev, og når han syntes jeg hadde vært flink nok, gikk vi på kino. oldefar og to år gamle klausine. Han ville at hun skulle hete etter oldemor. – Det er ikke mange redaktører med dysleksi. – Det er ikke mange redaktører som har skrevet så lite som meg heller. Jeg har stort sett fått andre til å skrive. Også tenkte jeg ut hva slags bilder jeg trengte, og diskuterte motiv og fotovalg med fotografene, sier hun. «Det er vår særegne oppgave å utforme barnehagene i Norge.» klausine er tre og et halvt år. Hun har flytta til oslo for første gang og går tur med far og lillesøster. Men det var ikke det som fikk henne til å ta opp kameraet sjøl. Grunnen var den samme som nå får henne til å løfte armene over hodet som en idrettsutøver på målstreken og seiersglad utbryter: «Her er jeg». Da hun for 11 år siden fylte femti, burde det vært et jubileum med swung. Hun hadde vært kreftfri i fem år og trengte ikke frykte tilbakefall. Likevel var hun sliten og redd og gravde rundt i hagen etter svar på spørsmålet: Går det an for en femtiåring å lære noe nytt? Og en dag satt hun på fly til Italia og fotokurs med Morten Krogvold og leste bruksanvisninga til det digre, nyinnkjøpte speilreflekskameraet. – Jeg følte meg veldig modig, smiler hun. Hun erfarte at det absolutt gikk an både å lære noe nytt og begeistres av noe nytt etter femti. I 2008 tok hun fri fra jobben et halvt år og gikk på Nordic School of Photography. Året etter holdt hun fotoutstilling med bilder fra barnehagen under kunstfagkonferansen ved Høgskolen i Bergen. Ikke bare norske barn er fanga opp av linsa til Klausine Røtnes. – Siden 2005 har jeg vært tre ganger i Nicaragua. Førskolelærerutdanninga ved Høgskolen i Vestfold har praksisopplæring der, og Tønsberg kommune er med i et fredskorpsprosjekt rettet mot barnehagene. Dette opptar meg sterkt. Solidaritet står sentralt i den nye formålsparagrafen for barnehagene. Det fryder meg, for det er helt i tråd med førskolelærernes tradisjon. Vi sitter på toppen av fleskeberget og må lære å dele. En solidaritetsgruppe drevet av førskolelærere i Tønsberg har bygd to barnehager i Nicaragua, og den tredje er under oppføring. Det har også overbevist meg om at det nytter å hjelpe, sier hun. Den første store utenlandsreisa hadde Klausine Røtnes mens hun fortsatt jobba i Keyserløkka barnehage i Oslo. Oppdraget var å være med og evaluere et prosjekt Norad hadde i India om småbarnspedagogikk- og helse. – Jeg var skremt, for hvordan kunne jeg vurdere hva de gjorde i en så fremmed kultur? Men jeg ble rista grundig på plass, med krav om å forstå at det var viktig for dem å snakke med noen som tenkte fullstendig annerledes. Jeg har erfart at en vei til kontakt over kulturskiller er barn: Vis bilder av egne barn, det har fungert som døråpner for meg i Afrika, Latin-Amerika og India. Fra India hadde Klausine Røtnes med seg vakre og pussige saker og mange fortellinger til bruk i barnehagen. – Mamma, i dag har vi nesten vært i India, forkynte ei glad jente ved hentetid. – Da visste jeg at jeg hadde lyktes. Det hadde vært godt for et barn å møte meg, avslutter hun historien. Og mens sola, som hele tida har lyst nådig over oss gjennom sørvinduene, nå har smøget seg fram til vestvinduet, kommer Klausine Røtnes med avslutningsreplikken: – I barnehagen har vi stor frihet. Jeg orker ikke tenke på barnehagen med begrensninger. Grip friheten, lag god pedagogikk! kr@utdanningsnytt.no 26
Utdanning > nr 4/25. februar 2011 reportasje. Viste solheim elv og fisk Miljøvernminister Erik Solheim var invitert til laksetrappene i Lysakerelva i slutten av januar. Elever ved Sollerudstranda skole i Oslo fortalte og viste hvordan skolen forvalter elva og kultiverer laks og ørret. TeksT og foTo: Marianne Ruud > Sola skinte fra skyfri himmel da seks elever og to lærere, Rune Sæthren og Kristin Bærøe, tok imot miljøvernministeren. De kunne fortelle at laksetrappene ble bygget av Sollerudstranda skole og Lysakerbyen næringsvel for 20 år siden. Siden da har elva vært adoptert av skolen og elevene. – Vi tenkte å markere jubileet med et besøk av statsråden og ble glade da han takket ja. Vi er dessuten stolte av at vi i i forrige sesong kunne feire fangstrekord av laks og sjøørret, 100 kilo laks og ørret, forteller Sæthren til Utdanning. Skolen bevokter bestanden i grenseelva mellom Oslo og Bærum nøye. De selger også fiskekort. I fjor ble det solgt 55. – Alle som fisker, må levere fangstrapport til skolen. Slik kontrollerer vi bestanden, sier Sæthren. Sesongen varer 1. juli–30. september. Vinterlandskap Siden laksetrappene er dekket av snø og is, fikk statsråden se bilder av stedet sommerstid. Elevene hadde også med seg fangstbilder. På spørsmål fra elev Abid Hussain om hva miljøog utviklingsministeren synes om at en skole forvalter en lakseførende elv, svarte Solheim at han synes det er flott. – At elever slik får en nær tilknytning til naturen og kunnskaper om den, er bra. Og det virker som om dere gjør dette på en god måte, sa statsråden. – Har statsråden hørt om andre skoler som forvalter en elv? – Nei. Det må være ekstra spesielt å være alene om et slikt prosjekt i verden. – Hvilket forhold har ministeren til Lysakerelva? ville Hussain vite. – Jeg har ikke så mye forhold til denne elva. Jeg har vokst opp ved Akerselva og har gått mange turer langs den. Men nå som dere har fortalt meg om en flott merket tursti fra Bogstadvannet og hit til Sollerudstranda, har jeg lyst til å ta med meg mine to yngste barn og utforske området nærmere til sommeren, sa Solheim. på kaia. Fem minutters gange fra kaia ligger skolens hovedbygning, som huser kontorer, elevdrevet kantine og noen klasserom. Skolen eier også en murvilla ved sjøen. I sjøbua har elevene akvarier i første etasje og klasserom i andre. – Dette er leppefisk, forklarer Hussain. Lærer Rune Sæthren legger til at leppefisken brukes til å bekjempe lakselus. Slik kan man blant annet redusere bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen. Solheim bøyer seg interessert ned og tar leppefisken samt en større fisk nærmere i øyesyn: – Spiser ikke den store fisken de små? – Det skjer av og til. Derfor har vi fôret den ekstra godt i det siste. Da lar den være, forklarer lærer Kristin Bærøe. – I år var det et stort overskudd av hannfisk i elva, så vi fikk ikke satt ut så mye lakseyngel som vi pleier. Tidligere har vi satt ut rundt 20.000 yngel, sier Sæthren til Utdanning. Elev Maria Hovind spurte Solheim om han mener elva er godt nok vernet. – Den er vernet mot kraftutbygging. Samtidig må vi kontrollere at det ikke slippes ut kloakk, eller lekker giftige stoffer fra industribedrifter. Solheim fikk boka «Blågrønn hovedstad – jubel og gråt for Oslos elver og bekker», som er gitt ut av Oslo Elveforum. – Jeg er jo egentlig mest glad i rødgrønn. Men jeg er glad for boka og skal lese den, sa han. Yrkesrettet Sollerudstranda skole er et praktisk og yrkesrettet alternativ for ungdom som fortrinnsvis kommer fra 9. eller 10. trinn i Oslo. – Tilbudet er populært, og vi har som regel ventelister. For tiden har vi rundt 80 elever. Vår gruppe heter «Naturbruk» og har seks elever. Vi bruker to dager i uka til praktisk arbeid. Da har vi særlig fokus på den lakseførende delen av elva. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet integreres i det praktiske arbeidet. Vi setter ruser, har elektrisk fiskeapparat, driver overvåkning av elva og holder øye med laksetrappa i tillegg til å selge fiskekort, forklarer Sæthren. Han legger til at skolen får overdratt forvaltningsansvaret fra Lysakerbyens næringsvel, som eier elva, i femårskontrakter. Skolen holder til ved Lysakerfjorden, og disponerer et stort område med strandlinje og brygger, opplagsplass for båter og gamle og nye hus og verksteder. – Vi har også en gammel treskute som vi drar på kortere og lengre turer med vår og høst, forklarer Sæthren og viser oss skuta. Skolen holder også kurs for lærere og elever og har dessuten tre underavdelinger: Maridalsprosjektet på Vaggestein gård i Maridalen, Nordmarka skole på Bjørnholt i Nordmarka og motorsenteret MASH på Haugenstua, alle tre selvstendige enheter med tilbud til ungdomsskoleelever. mr@utdanningsnytt.no Akvarier og leppefisk Etter besøket ved laksetrappa fikk Solheim bli med ned til elveutløpet. Der holder de seks elevene på «Naturbruk» til i en av skolens sjøbuer Miljøvernminister erik solheim fikk se laksetrappa og høre om skolens arbeid. Her i samtale med lærer kristin Bærøe. 27
Page 1 and 2: 4 25. februar 2011 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 4/25. febru
Page 5 and 6: UnderVisning Veilederkorpsene komme
Page 7 and 8: MålsTyRing Rektor trekker seg i pr
Page 9 and 10: TidsBruk i skolen - Behov for mer n
Page 11 and 12: Kursinvitasjon våren 2011 TELL FOR
Page 13 and 14: Utdanning > nr 4/25. februar 2010 t
Page 15 and 16: skal kunnskapsminister kristin Halv
Page 17 and 18: Fungerer best lokalt - Utdanningsfo
Page 19 and 20: To nye fag ut på høring Les meir
Page 21 and 22: a morgenen i november 2010. I løpe
Page 23 and 24: ets skolesekk» dagen. Statoil er v
Page 25: - Her er jeg, sier klausine Røtnes
Page 29 and 30: kan virke motsatt Tiltak mot løft
Page 31 and 32: Dyrker foto og teater > På videreg
Page 33 and 34: Teknologene > Elever ved Industrite
Page 35 and 36: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 a
Page 37 and 38: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 G
Page 39 and 40: Datagrunnlag Per Engene og Klimaklo
Page 41 and 42: Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Page 43 and 44: pensjon > pensjon Et dilemma om avt
Page 45 and 46: pensjon og arbeid Kjære Anders Fol
Page 47 and 48: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 51 and 52: «For at endring og utvikling skal
Page 53 and 54: BARNEHAGER Ski kommune ”Ski skal
Page 55 and 56: Skjåk kommune Undervisningsstillin
Page 57 and 58: Hof kommune Hof kommune har en mege
Page 59 and 60: Høyanger kommune Lærarstillingar
Page 61 and 62: Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 63 and 64: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 L
Page 65 and 66: God utdanningsleiing Mimi Bjerkestr
Page 67 and 68: ing for lærere /12 Jobber du som l

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?