Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 4/25. februar 2011
fra forbundet.
«Jeg ble ikke trodd»
> Kristin Oudmayer beskriver det smertefulle. Hennes barn ble mobbet,
men ble ikke trodd da hun varslet skolen. Hennes opplevelse av ikke å bli
trodd kan ikke avskrives som enestående. Den må ikke begrenses til en
personlig erfaring, selv om opplevelsen har det utgangspunktet. Dersom
vi gjør det, bidrar vi til problemet.
Alle vet at mobbing skjer. De fleste av oss har erfaringer med det. Vi forebygger
og tar tak i mobbing hver dag. Så forekommer det likevel. På en
måte kan all forebygging mot mobbing da virke nytteløs. Men vi kan også
snu på det, slik Natteravnene har gjort det: «Vi var der da det ikke skjedde.»
Forekomsten hadde vært større om vi ikke hadde ytt en innsats.
Problemet er ikke nytt. At vi jobber mot mobbing, er ikke nytt. Men kanskje
vi også må tenke og handle nytt. Vi vet at skoler og barnehager ikke
bare er arenaer der elever tilegner seg kunnskap. De er også arenaer der
relasjoner settes på prøve og der individer utvikler seg. Da vil også konflikt
oppstå og maktkamper utspille seg og tidvis prege relasjonene. Vi kan ikke
regulere eller vedta oss vekk fra det. Vi må anerkjenne det. Oppvekst og
sosialt samspill er ikke bare idyll. Å late som det vil bidra til mobbeproblemet.
Det vet vi.
Som profesjonelle yrkesutøvere har vi hovedansvaret for både å forebygge,
oppdage og reagere mot mobbing. Når vi ikke lykkes, blir resultatet katastrofalt
for den som blir rammet. Dersom vi ikke reagerer, vil praksisen
være i strid med våre forpliktelser og vi vil kunne straffeforfølges. Likevel
vet vi at mobbing kan og vil skje.
soleklart hvordan man skal kunne
si ifra. Bør ikke alle skoler ha en
e-postadresse der foreldre og barn kan
varsle om mobbing?
Skoleeier, skolen og lærerne er forpliktet
til å ivareta elevenes psykososiale
miljø gjennom opplæringsloven.
Lærerne har et særskilt ansvar. > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet
Steffen Handal
De valgene læreren gjør betyr veldig
Foto: Marianne Ruud
mye. Det ligger en utøvelse av makt i
valgene. Refleksjonen rundt disse valgene er viktig. Dersom lærere overlates
til seg selv, vil muligheten for å begå feil øke. En som har mye makt bør gis
anledning til, og forpliktes på, å dele makten. Bør ikke alle skoler ha arenaer
for etisk refleksjon?
I stedet for å forholde oss til mobbeeksemplene, observere dem på avstand
og felle dom over de involverte, skal vi som virkelig ønsker å forebygge
mobbing, eie eksemplene. Vi skal ta på oss ansvaret. Stille spørsmålet, hva
gikk galt? Slik at vi kan bruke svarene til å bli enda bedra. Bør ikke alle skoler
hvert år gå nøye gjennom de tilfellene av mobbing som har forekommet?
Det vil også i fremtiden bli gjort feil i dette arbeidet. Men første skritt på
veien til å lykkes bedre, er å tro på dem som sier de opplever mobbing.
Hvis vi ikke gjør det, er vi ikke vårt ansvar bevisst.
Vi har ansvaret for å forhindre, men klarer det ikke alene. Derfor må vi
legge til rette for at foreldre og barn/elever kan bidra. Det må være helt
stipend til fagforeningsforskning
Har du lyst til å fordype deg i organisasjonskunnskap,
fagforeningshistorie
eller et annet tema av
særlig interesse for Utdanningsforbundet?
Da kan du søke om
stipend innen 1. mars.
TeksT: Marianne Ruud
> – Vi håper å nå medlemmer i forbundet
som har lyst til å drive med
forsknings- og faglig utviklingsarbeid
og som har lyst til å fordype seg
i historien vår. Det gjelder også de
som ønsker å se framover og ta for
seg utfordringer for fagforeningen
vår framover, sier Evy Ann Eriksen i
Utdanningsforbundets sentralstyre
til Utdanning. Hun representerer
stipendfondets styre.
– Vi håper på stor interesse og
mange søknader før fristen går ut,
sier Eriksen.
Siden stipendet er nyopprettet,
er søknadsfristen i 2011 ekstra tidlig.
Fra 2012 vil den årlige søknadsfristen
være 15. september.
Av dem som søker kreves det at
de må ha vært medlem i forbundet
i minst tre år. Hvem som får stipendet,
avgjøres av fondets styre som
oppnevnes for tre år av gangen og
som konstituerer seg selv. Styrets
funksjonstid følger forbundets
landsmøteperioder.
Resultat av tildelingen publiseres
på forbundets hjemmeside og alle
søkerne får skriftlig beskjed.
I vedtektene heter det at stipendet
skal gå til forsknings- og
utviklingsarbeid innen organisasjonskunnskap
og fagforeningshistorie.
Stipendet kan også brukes
til deltakelse på konferanser eller
seminarer om organisasjonskunnskap
og fagforeningshistorie eller
andre områder Utdanningsforbundet
anser som verdifulle.
Stipendpengene stammer fra
et konfliktfond som ble opprettet
i forbindelse med de vanskelige
arbeidstidsforhandlingene mellom
lærerorganisasjonene og staten i
1987. Fondet fikk navnet Stiftelsen
Norsk Undervisningspersonales
Fond (SNUF). Etter en generalforsamling
i stiftelsen i desember
2008 ble det besluttet å avvikle
fondet og overføre fondets rundt
11. millioner kroner til Utdanningsforbundet.
Det ble også besluttet at
pengene skal komme medlemmer
til gode i form av utdeling av årlige
stipender. Fondet er skjermet slik at
pengene ikke går inn i ordinær drift
av forbundet.
Det er også besluttet at 500.000
kroner skal brukes til innkjøp av en
skulptur som vil få plass utenfor
evy Ann eriksen håper på mange
søknader før fristen går ut.
Foto: Kirsten Ropeid
konferansesenteret i Lærernes Hus
i Oslo. Kunstneren Kristian Blystad
har fått i oppdrag å lage et hode i
granitt. Det blir rundt to meter høyt
og vil veie omkring fem tonn, får
Utdanning opplyst. Forbundets forrige
nestleder Per Aahlin er leder
for fondsstyret.
mr@utdanningsnytt.no
64