Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 4/25. februar 2011
tema.medlemsundersøkelsen
Lederne
minst fornøyde
Ni av ti medlemmer i Utdanningsforbundet er
svært eller ganske fornøyd med den hjelpen de
har fått av lokalt tillitsvalgte. Tre av ti medlemmer
har imidlertid vurdert å melde seg ut de siste tre
årene fordi de synes forbundet har for lite fokus
på deres interesser eller fordi de er misfornøyde
med lønnspolitikken.
TeksT: Liv Skjelbred
> Størst er misnøyen blant lederne. Dette kommer
fram i den ferske medlemsundersøkelsen
utført av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra
Utdanningsforbundet.
Lønns- og arbeidsvilkår viktigst
Sju av ti er medlem av Utdanningsforbundet for
å få hjelp ved problemer på arbeidsplassen. Mer
enn halvparten er medlemmer fordi forbundet
ivaretar deres lønnsinteresser. En av tre mener at
man prinsipielt skal være fagorganisert.
Svarene viser at forbundet står sterkest i barnehage
og skole, men har utfordringer jo høyere
opp i utdanningssystemet man kommer, og der
det er konkurrerende organisasjoner.
På de arbeidsplassene der Utdanningsforbundet
har tillitsvalgt, holdes det regelmessige
klubbmøter. Mer enn ni av ti medlemmer oppgir
at lønns- og arbeidsvilkår er oftest på dagsorden.
Tema nummer to er arbeidstid og dernest
arbeidsmiljø og trivsel.
Misfornøyd med lønna
Halvparten av medlemmene ved høgskoler og
universiteter og medlemmene uten lederstillinger
i barnehagene svarer at de ikke er fornøyde
med lønna. Et stort flertall av medlemmene støtter
likevel opp om forbundets lønnspolitikk. De
mener forbundet framstår som en viktig bidragsyter
i faglig-pedagogisk og utdanningspolitisk
debatt, at forbundet er en viktig samfunnsaktør
og bidrar til økt yrkesstolthet blant sine medlemmer.
Likevel sier fire av ti seg enige i at det er
stor avstand mellom det de er opptatt av og det
forbundet er opptatt av.
Høyere lønn for å bli
Hvert sjette medlem sier at de ikke tror de kommer
til å pensjonere seg i det yrket de har i dag,
men i et annet. Kun 12 prosent av medlemmene
sier de vil fortsette i yrket til de er 67 år eller mer.
Men andelen som sier at de vil gå over i et annet
yrke, minker betydelig når de nærmer seg 50 år.
De som tenker seg at de vil gå over i et annet
yrke, blir spurt om hva som skal til for å bli i
yrket. Fire av ti svarer at høyere lønn kan få dem
til å bli, bortimot tre av ti svarer å fokusere på
kjerneoppgavene i yrket. Blant de barnehageansatte
oppgir seks av ti at de kan tenke seg å gå
av som 62-åringer. Tilnærmet samme verdier er
oppgitt for grunnskole og videregående skole.
Blant de universitets- og høgskoleansatte medlemmene
oppgir halvparten at de vil gå av som
62-åringer.
Medlemmene som har oppgitt at de vil slutte
tidlig, blir også spurt om hva som skal til for at
de skal fortsette. Fire av ti oppgir at høyere lønn
kanskje kan få dem til å bli. Bortimot tre av ti sier
at mulighetene til å fokusere på kjerneoppgavene
i yrket er det viktigste. Dernest kommer mulighet
til etter- og videreutdanning, egen helsesituasjon,
mulighet for å fortsette i redusert stilling med full
lønn, mindre barne- og elevgrupper og diverse
forhold knyttet til arbeidsmiljøet.
Tre av ti vurderte utmelding
Rundt tre av ti medlemmer svarer at de har vurdert
å melde seg ut i løpet av de tre siste årene.
Blant ledere og mellomledere har nær fem av ti
vurdert dette. Flere i videregående og barnehage
enn i grunnskolen har vurdert utmelding. Dette
er omtrent det samme resultatet som i 2007 og
2004. Særlig på arbeidsplasser med alternative
tilbud vurderer flere medlemskap i en annen
organisasjon.
Over halvparten av dem som har vurdert
utmelding, oppgir som årsak at forbundet ikke
ivaretar deres yrkesgruppe godt nok, mens hver
tredje krysset av for dette i 2004. Blant dem som
jobber i barnehage oppgir to av tre dette som
årsak, blant de ansatte i grunnskolen en av tre.
Blant skolelederne krysser seks av ti av for dette.
I videregående oppgir nær halvparten dette som
grunn.
Samlet er nær halvparten av dem som har
vurdert å melde seg ut, misfornøyd med lønnspolitikken.
Like mange synes kontingenten er for
høy og at de får for lite igjen for pengene. Rundt
en tredjedel er provosert over enkeltsaker eller
uttalelser fra forbundet.
Fornøyde med hjelpen
Tidligere undersøkelser har vist at medlemmene
i stor grad ber tillitsvalgte om hjelp og at det store
flertallet er fornøyd med dette. I 2010 oppga
rundt fire av ti medlemmer at de har søkt hjelp
Mer tid til kjerneoppgaver kan få flere lærere
til å bli i skolen.
Arkivfoto: Tom-Egil Jensen
hos tillitsvalgte, andelen er størst i videregående
opplæring. Lokal lønn, andre lønnsspørsmål,
rettigheter i arbeidsforhold og arbeidstid er de
vanligste årsakene til å søke hjelp. Flertallet er
fornøyd med hjelpen.
Viktig informasjonskilde
Fire av fem medlemmer oppgir at bladet Utdanning
er en svært viktig eller viktig informasjonskilde
om forbundet. Bladet holder dermed stand
fra tidligere undersøkelser. Hvert tredje medlem
synes at nettutgaven av Utdanning er viktig, en
økning på 11 prosentpoeng fra 2007. Sju av ti
oppgir allmenn presse, radio og TV-oppslag
som viktig. Nesten like mange svarer at skriftlig
informasjon og oppslag fra tillitsvalgte er viktig.
Gruppen som sier de leser nyheter på forbundets
nettside en gang i måneden er doblet fra 2007.
16