Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 aktuelt. > Mobbing i skolen Vil fjerne støtten til programmene Utdanningsdirektoratet vil stanse millionstøtten til programmer mot mobbing og bruke den annerledes. TeksT: Fred Harald Nilssen og Paal M. Svendsen > De siste ti åra har staten gitt 48 millioner kroner i støtte til anti-mobbe-programmer i skolen. Nå foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet å knyte igjen pengesekken og bruke pengene annerledes. Godt læringsmiljø Direktoratet konkluderer med at både programmer og kampanjer har en begrenset betydning for varige endringer av læringsmiljøet i skolen. Videre blir det vist til forskning som konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. Det er blant Utdanningsdirektoratets faglige råd for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing i skolen. Direktoratet slår dessuten fast at forskning ikke gir entydige svar på at antimobbeprogrammer har noen effekt i arbeidet for å skape et godt læringsmiljø på skolene. Det blir vist til at Berit Lødding og Nils Vibe i Nifu-rapporten «Hvis noen forteller om mobbing» finner andre forklaringer med lite mobbing enn bruk av ett eller flere av de mange programmene mot mobbing som brukes i norsk skole. Over 1100 skoler har brukt slike programmer de siste åra uten at de skiller seg ut fra de skolene som ikke har brukt programmer. Forskerne konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. I tillegg viser støtter direktoratet Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker synes det er spennende at Utdanningsdirektoratet vil se på bruken av pengene. Programmene mot mobbing i skolen bidrar ikke med en langsiktig bedring av læringsmiljøet, konkluderer Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: SXC > – Vi ser dessuten at det i skolene ofte er skippertakstilnærmelser og ikke et vedvarende trykk på dette arbeidet, og da er vi like langt. Hvis vi ikke har mulighet til å gjøre dette hver dag, hver uke, hele årer, taper vi kampen mot mobbing. Antimobbearbeidet er en kamp vi må ta hver dag, sier Aspaker. – Jeg har derfor stor forståelse for at Utdanningsdirektoratet vil se på effekten av pengebruken. Vi kan ikke bruke så mye penger på tiltak som ikke virker, sier hun. – Mener du mer penger er løsningen? – Jeg mener vi må lete dypere. Vi må finne de skolene som oppnår gode resultater mot mobbing og gjøre det de gjør, sier hun. Aspaker mener det finnes flere enn ett svar på dette. – Vi må bestemme oss for å finne en standard for omgang med elever – et kontant og tydelig språk, og vi må slå ned på mobbing før det blir for store problemer. Tidlig inngripen er viktig, sier hun. forskning at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær og bedre helse og trivsel for elevene. Utdanningsdirektoratet konkluderer på bakgrunn av dette at programmer mot mobbing ikke egner seg for å oppnå langvarige forbedringer av læringsmiljøet på skolene. Direktoratet mener derfor at sentrale utdanningsmyndigheter ikke bør gi direkte støtte til drift, forskning eller gi annen form for godkjenning eller anbefaling til spesielle antimobbeprogrammer. Videre blir det tatt til orde for at det må være opp til den enkelte skoleeier å bestemme om en ønsker å bruke programmer eller ikke. Statens oppgave bør heller være å oppfordre skolene til i større grad å arbeide forskningsbasert og ha langsiktige strategier for arbeidet med læringsmiljøet. Det kan gjøres gjennom videreføring og videreutvikling av satsinga «Bedre læringsmiljø» fram mot 2014. ps@utdanningsnytt.no – Feil grunnlag Dan Olweus mener direktoratet baserer sin anbefaling på en undersøkelse som «har en rekke problemer». – Undersøkelsen gir ikke grunnlag for noen som helst konklusjoner om hva som virker og ikke virker. Den innbefatter brukbare data på kun ett tidspunkt og kan ikke trekke konklusjoner om at den ene eller andre metoden virker eller ikke virker, sier Olweus til Utdanning. – Direktoratet ser ut å tro at dersom man legger ut en veileder eller generelle anvisninger, så er det nok for skolene. Noen skoler kan nok jobbe noenlunde bra ut fra dette, men mange lager kun en form for handlingsplan som til slutt havner i en skuff, sier han. Han ønsker seg en bedre tilsynsordning for skolene for å få dem til å arbeide systematisk, langsiktig og forskningsbasert. 4
UnderVisning Veilederkorpsene kommer I disse dager marsjerer 11 veiledningskorps inn i 99 skoler med råd og veiledning om hvordan skolen kan gjøres bedre. Utdanningsdirektoratet står bak. TeksT: Lena Opseth > Et prøveprosjekt har vist at det er nyttig med et eksternt blikk, en kritisk venn, i forhold til eget utviklingsarbeid. – Opplegget er i ordinær drift fra januar i år. Veiledningsavtaler av halvannet års varighet er undertegnet. I alt er 49 veiledere i sving i 11 team fordelt på 28 kommuner og én fylkeskommune, informerer prosjektleder i Utdanningsdirektoratet, seniorrådgiver Håvard Lunnan. Det er Utdanningsdirektoratet som administrerer opplegget. Selve ideen kommer fra Kunnskapsdepartementet og Stortingsmeldingen om Kvalitet i skolen (2007–2008). Tanken er at et korps erfarne skoleveiledere skal hjelpe skoler og skoleeiere som har spesielle utfordringer til å utvikle seg i en bedre retning. Skoler som gjør det dårlig i nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller gjennomføringen av det 13-årige skoleløpet, har fortrinnsrett til å få hjelp av veiledningskorpsene. – I alt søkte 33 kommuner og 140 skoler om å få bli med i prosjektet. I Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen av prosjektet. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt enkelte kommuner er samtlige skoler med i opplegget, sier Lunnan. Den opprinnelige tanken var at veilederkorpsene skulle arbeide ett år med skoler og skoleeiere. Med bakgrunn i erfaringer fra prøveprosjektet er veiledningsperioden utvidet med et halvår slik at det første halvåret kan brukes til å kartlegge problemområdene. Ved skolestart påfølgende høst settes tiltakene i sving. Det er rektorer og skoleeiere med bred erfaring som er valgt til å være skoleveiledere. Det var ca. 140 søkere til de 50 veilederstillingene. Veilederne er frikjøpt 20 prosent fra sine ordinære stillinger. Veilederjobben går ut på å hjelpe skolene med å kartlegge problemer, bli enig om felles fokus og veilede i implementeringen av prosjektet. – Tilbakemeldingene fra prøveprosjektet viser at det er særdeles viktig at skoleeier holder hånd om utviklingstiltakene som blir igangsatt. Tiltakene må være forankret hos skoleeier, som har ansvar for å følge opp arbeidet, sier Lunnan, og tilføyer: – Utfordringen er å få alle berørte parter motivert og å holde på motivasjonen over tid. Han håper at skoleeiere og skoler blir enige om hvilke utviklingstiltak som skal prioriteres, og at politikerne følger opp med ressurser. lo@utdanningsnytt.no – en gavepakke Utdanning presiserer Alle de tre barneskolene i Lindesnes har deltatt i prøveprosjektet med veilederkorps, som har vært så vellykket at kommune har fått forlenget det med ett år. > Etter at Lindesnes i Vest-Agder fikk forlenget prosjektavtalen, kom også ungdomsskolen i kommunen med i prosjekt, slik at hele grunnskolen er involvert. – Prosjektet har vært en suksess, sier Nina Skjeseth, som er veileder i prosjektet og til daglig leder av pedagogisk senter i Kristiansand. – Prosjektet er et nyttig verktøy for skoleutvikling – forutsatt at veilederne er kompetente til å forstå hvordan utviklingsprosesser settes i gang, ledes og rundes av på en heldig måte, sier hun videre. Hun opplyser at Lindesnesskolen gjennom prosjektet er kommet langt i å utarbeide systemer, ordninger og rutiner for utviklingsarbeid som involverer alle ledd i kommunen. Skolene er blitt enige om felles praksis i å undervise i grunnleggende ferdigheter, undervise i utvalgte fag, utvikle læringsmiljø og vurderingsarbeid. Det er utarbeidet en felles standard på områdene som politikerne er gjort kjent med. > Under fjorårets nasjonale tilsyn med elevenes psykososiale miljø kunne fylkesmennene gi maksimalt fire pålegg til en og samme skole. Fylkesmennene kunne dermed gi til sammen 396 pålegg. Totalt ble det gitt 235 pålegg. En måte å illustrere omfanget av lovbrudd er da å slå fast at tilsynet avdekket at 60 prosent av de rettslige kravene ikke var oppfylt ved de kontrollerte skolene. Etter å ha fått tilgang til fylkesmennenes rapporter fra det felles nasjonale tilsyn 2010, kunne Utdanning i nr. 3/11 bare identifisere én skole i Trondheim som oppfylte alle lovkrav i tilknytning til elevenes psykososiale miljø. I ettertid er vi blitt kjent med at dette også gjelder Skram skule og Naustdal barne- og ungdomsskule i Sogn og Fjordane. I Utdanningsdirektoratets oppsummering av det felles nasjonale tilsynet med elevenes psykososiale miljø høsten 2011 går det fram at det i nesten samtlige kommuner som det ble ført tilsyn med, er gitt pålegg om retting. Videre heter det at ca. 1 prosent av de 99 kontrollerte skolene oppfylte de samlede rettslige kravene. 5
Page 1 and 2: 4 25. februar 2011 www.utdanningsny
Page 3: innhold. Utdanning > nr 4/25. febru
Page 7 and 8: MålsTyRing Rektor trekker seg i pr
Page 9 and 10: TidsBruk i skolen - Behov for mer n
Page 11 and 12: Kursinvitasjon våren 2011 TELL FOR
Page 13 and 14: Utdanning > nr 4/25. februar 2010 t
Page 15 and 16: skal kunnskapsminister kristin Halv
Page 17 and 18: Fungerer best lokalt - Utdanningsfo
Page 19 and 20: To nye fag ut på høring Les meir
Page 21 and 22: a morgenen i november 2010. I løpe
Page 23 and 24: ets skolesekk» dagen. Statoil er v
Page 25 and 26: - Her er jeg, sier klausine Røtnes
Page 27 and 28: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 29 and 30: kan virke motsatt Tiltak mot løft
Page 31 and 32: Dyrker foto og teater > På videreg
Page 33 and 34: Teknologene > Elever ved Industrite
Page 35 and 36: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 a
Page 37 and 38: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 G
Page 39 and 40: Datagrunnlag Per Engene og Klimaklo
Page 41 and 42: Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Page 43 and 44: pensjon > pensjon Et dilemma om avt
Page 45 and 46: pensjon og arbeid Kjære Anders Fol
Page 47 and 48: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 51 and 52: «For at endring og utvikling skal
Page 53 and 54: BARNEHAGER Ski kommune ”Ski skal
Page 55 and 56:
Skjåk kommune Undervisningsstillin
Page 57 and 58:
Hof kommune Hof kommune har en mege
Page 59 and 60:
Høyanger kommune Lærarstillingar
Page 61 and 62:
Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 63 and 64:
Utdanning > nr 4/25. februar 2011 L
Page 65 and 66:
God utdanningsleiing Mimi Bjerkestr
Page 67 and 68:
ing for lærere /12 Jobber du som l
show all

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?