Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 4/25. februar 2011
kronikk.
Lærernes profesjonelle utvikling
og elevenes læring –
skolelederens ansvar?
I denne artikkelen ser vi nærmere på ledelse og læreres læring som grunnleggende betingelse for
kjernevirksomheten i skolen, elevenes læring.
> Først skriver vi om ledelse i skolen slik den er presentert i nasjonale
styringsdokumenter. Deretter løfter vi frem læring i praksisfellesskap og
lærerens betydning for elevenes læring. Videre beskriver vi ansvarlighet
i skolen og hvordan lærerne stilt overfor en ytre ansvarlighet gjennom
nasjonale myndigheters krav, må respondere til denne gjennom en
indre ansvarlighet. Vi avrunder teksten med å fremme at det må stilles
krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det
gjelder endrings- og utviklingsarbeid for både lærere og ledere.
Av: Roy Asle Andreassen, Gunnar Engvik, Kjell
Atle Halvorsen, May Britt Postholm og Klara L.
Rokkones
> universitetslektor
> førstelektor
> førstelektor
> professor
> universitetslektor
Program for lærerutdanning NTNU
Ledelse i skolen
Skolelederen blir tillagt det overordnede ansvaret for opplæringen
ved egen skole, også ansvaret for elevenes læringsutbytte. Det legale
grunnlaget for dette omfattende ansvaret kan blant annet knyttes til
opplæringslovens paragraf 10–8 Kompetanseutvikling. Målet med kompetanseutviklingen
er blant annet å realisere myndighetenes ambisiøse
skolepolitiske intensjoner slik de kommer til uttrykk i styrings- og plandokumenter
(Kunnskapsdepartementet, 2010). I stortingsmelding nr. 31
Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) er hovedbudskapet
at kvaliteten i opplæringen må forbedres og at den negative trenden i
internasjonale undersøkelser må snus. Som skoleeiere har kommunene
ansvaret for gjennomføringen av statens skolepolitiske intensjoner, og
denne meldingen klargjør på den måten roller og ansvar i utdanningssektoren.
Nasjonale styringsdokumenter uttrykker klare rolleforventninger til
skoleledere. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (Kunnskapsdepartementet,
2004) sies følgende: «Lærende organisasjoner stiller
særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap»(s. 99). I samme
melding får vi vite at: «Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til
læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier,
til nettverksbygging og teamarbeid» (s. 27). De perspektivene på ledelse
som kommer til uttrykk i mange av styringsdokumentene, har til felles
et sterkt fokus på lederen, i skolen forstått som rektor.
I dagens styringsdokumenter er det rasjonalistiske lederperspektivet
(Møller, 2006) tydelig. Det støtter seg i stor grad på amerikansk
forskning og forskning innenfor «school effectiveness»- tradisjonen. En
hovedintensjon er her å finne kausale sammenhenger, «årsak – virkning»,
mellom utøvelse av ledelse og de resultatene ledelsen er ansvarlig
for.
Innenfor målstyringens rasjonalitet kommer elevenes læringsresultater
i fokus, og ledelsens ansvar for resultatene vil kunne dreie
perspektivet på ledelse i retning av ledelse som ansvarlig for resultatene.
I en skole med komplekse og ofte motstridende målsettinger vil
«overmåling» på noen områder og innenfor noen fag kunne føre til
en uønsket og «målstridig» målforskyvning. Hvordan ledelse utvikles,
fortolkes og utøves på den enkelte skole, vil derfor kunne være forskjellig,
og slik også avgjørende for sammenhengene og helheten i elevenes
læring.
Styringsdokumentene er ikke entydige. Vi finner også uttrykk for
relasjonelle perspektiver på ledelse (Lillejord, 2003). I stortingsmelding
nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen (Kunnskapsdepartementet,
2009) står følgende: «Det kollektive ansvaret for den enkelte skoles
samlede oppgaver har økt.(…) Dermed stilles det større krav enn
tidligere til samarbeid mellom ledere og lærere og til samarbeid lærere
imellom (s. 12). I et relasjonelt perspektiv er ledelse noe et lederteam
utfører sammen med lærerne, og ikke noe som blir utført av enkeltpersoner
(Wadel, 1997). Videre er læreren en del av et skolefellesskap ledet
av skolelederen og skolelederteamet i nyskapings- og endringsprosesser
hvor lederteamet også er det avgjørende suksesskriteriet.
Læring i praksisfellesskap
Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring i skolen
(Hattie, 2009; Nordenbo, m.fl. 2008). Betydningen av lærerkvalitet
for elevprestasjoner er også dokumentert i nyere internasjonal utdanningsøkonomisk
forskning (Falch & Strøm, 2009). Høyt kvalifiserte
lærere skapes ved at lærerne oppdaterer og videreutvikler sin kunnskap
>
48