Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 kronikk. > Lærernes profesjonelle utvikling og elevenes læring – skolelederens ansvar? gjennom yrkesløpet (Vibe, Carlsten, & Aamodt, 2009). Lærere i velfungerende praksisfellesskap utveksler erfaringer og deler gode undervisningsopplegg som også legger til rette for videreutvikling (Postholm, 2008). Som del av kunnskapsutviklingen i lokale praksisfellesskap er deltakelse i større kompetansenettverk, som kanaliserer kunnskap via tidsskrifter, internettsider og teknologiske redskaper (Engvik, 2009; Jensen, 2008), viktige forutsetninger for håndteringen av den økende kompleksiteten i de fleste yrker. I skolekonteksten er det beste utgangspunktet for læreres videreutvikling av egen praksis, observasjon av andre læreres undervisning (Elmore, 2000; McGee, 2008; Savoie-Zajc & Descamps-Bednarz, 2007). Lærernes kunnskap om kollegers undervisning er en av de faktorene som har størst betydning for lærernes opplevelse av egen effektivitet (Newmann, Rutter, Marshall & Smith, 1989). Observasjon og refleksjon knyttet til konkret praksis resulterer ikke nødvendigvis i endret lærerpraksis dersom ikke skolen som organisasjon har fokus på dette (Elmore, 2000). Forbedring skjer ifølge Elmore gjennom sosial læring, og det blir dermed skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium. Sosial, kollektiv læring er derfor en forutsetning for utvikling, og skolelederen og skolelederteamet blir et helt avgjørende suksesskriterium, slik det fremstilles i NOU2003:16, s. 283–294 (Kunnskapsdepartementet, 2003). Endringer i skolen er ofte prosessdrevet. De drives frem av engasjement som kommer «nedenfra» og «innenfra», fra lærerne selv. Lærerne må derfor få ansvar når utviklingsprosjekter utformes og fremdriften i arbeidet planlegges. Det er en forutsetning at lederen tåler å miste litt kontroll. Prosessen slik den skrider frem er med på å definere retningen for det videre arbeidet. For at endring og utvikling skal skje, må ledere gi lærere mulighet til å konsentrere seg om få prosjekter om gangen. Samme tema må få være i fokus over et lengre tidsrom (Postholm, 2010). En slik forståelse må inngå i en skoleleders ledelsespraksis i utviklingsarbeid dersom det skal bli en suksess. Fortrolighet, tillit og dialog er ifølge Krogh, Ichijo og Nonaka (2005) forutsetninger som legger grunnlag for utvikling. Argyris (1990) poengterer at en atmosfære som inviterer mennesker til å være åpne, er en forutsetning for fremgang og utvikling i læringsarbeid. Ledere må forstå dette som et viktig grunnlag for endringsprosesser, og de må videre være støttende pådrivere både i forkant når rammer og struktur legges og tema velges, og i selve endringsarbeidet når det «Det er en forutsetning at lederen tåler å miste litt kontroll.» pågår. Slik krever endringsog utviklingsarbeid en demokratisk holdning (Woods, 2005). Kompetanseutviklingen blant lærere har endret seg de siste fem-seks årene (Hagen & Nyen, 2009). Hagen og Nyen fremhever betydningen av at lærerne har praktisk erfaring, at de viser evne til å øke sin kompetanse gjennom samarbeid med andre lærere og at de tar ansvar for sin egen faglige utvikling. Alt dette vil ha betydning for elevenes resultater og lærernes egen kompetanseutvikling. I artikkelen fremgår det at lærerne sjelden opplever tilbakemelding fra rektor og ledelsen på arbeidet som de gjør, spesielt i videregående skole. Svak oppfølgingskultur i skolen gjør det vanskelig å forankre endringsog utviklingsarbeid på ledernivå. Ansvarlighet i skolen Krav som nasjonale myndigheter retter mot skolen, blir av Elmore (2008) benevnt som en ytre ansvarlighet (external accountability). En slik form for ansvarlighet har en tendens til å sikte oppmerksomheten mot testing og kontroll uten at det legges vekt på å utvikle kunnskapen, ferdighetene og innsatsviljen til de som arbeider i skolen. Det er ikke gitt at informasjon om effekten av egen undervisningspraksis vil forbedre praksisen. Elmore mener imidlertid at informasjon av denne karakter kan bidra til å videreutvikle undervisningspraksisen dersom den gis i sammenheng med ny kunnskap og nye ferdigheter. En politikk som ikke tar hensyn til kunnskap og ferdighetskrav, vil ikke virke, ifølge Elmore. Han sier videre at en forbedring av undervisningspraksisen i fremtiden vil være knyttet til om ledelsen på skolen er suksessrik eller ikke. En skole som lykkes og gir gode elevresultater, er skoler som har en sterk «indre ansvarlighet» (internal accountability). En indre ansvarlighet innebærer at det i skolen er en enighet om normer, verdier, forventninger, og prosesser for å få arbeid gjennomført, som i neste prosess fører til en høy kapasitet når det gjelder å respondere på det ytre presset som skolene står overfor (ibid.). Elmore hevder at skoler ikke forbedrer seg ved å følge regler, men at de blir bedre ved å engasjere seg i praksiser som fører til at de lykkes med enkeltelever i spesifikke kontekster. Avsluttende kommentar Dersom skoler skal lykkes, er det en forutsetning at ledere og lærere utvikler en kultur som responderer på ytre krav og bruker handlingsrommet til å videreutvikle undervisningen for elevene. Skal dette være mulig, fordrer det at både ledere og lærere innehar endringsog utviklingskompetanse. Dette innebærer at det eksisterer en indre ansvarlighet i skolen og at kompetente lærere involveres i den pedagogiske ledelsen. I et slikt utviklingsfellesskap kan lærere være støttespil- 50
«For at endring og utvikling skal skje, må ledere gi lærere mulighet til å konsentrere seg om få prosjekter om gangen.» lere, pådrivere og også initiativtakere i utviklingsarbeid. Ledere har det formelle ansvaret, men for at praksisen i skolen skal kunne forbedres, er det en forutsetning at alle i skolefellesskapet ansvarliggjøres. Det betyr at både ledere og lærere må bli skolerte, slik at de har endringsog utviklingskompetanse til å ta dette ansvaret. Både ledere og lærere i skolen må investere i endring og utvikling og kontinuerlig lære dersom elevenes resultater skal forbedres. Det stiller krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det gjelder endringsog utviklingsarbeid. Litteratur Argyris, C. (1990). Bryt forsvarsrutiner. Hvordan lette organisasjonslæring. Oslo: Universitetsforlaget. Elmore, R. F. (2000). Building a New Structure for School Leadership. American educator, 23(4), 1–9. Elmore, R.F. (2008). Leadership as the Practice of Improvement. I Improving School Leadership, vol. 2: Case Studies on System Leadership (s. 39-67). OECD. Engvik, G. (2009). «Hvordan skal jeg (...) utvikle meg selv?» En studie av nyutdannede lærere i deres første yrkesår. Tidsskriftet FoU i praksis, 3(1), 7–19. Falch, T., & Strøm. (2009). Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer. I Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s. 113–129. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hagen, A. & Nyen, T. (2009) Kompetanseutvikling for lærere. I Utdanning 2009 – læringsutbytte og kompetanse, s. 149–165. Oslo/ Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hattie, J.A.C. (2009). Visible Learning: a Synthesis of over 800 Meta-analyses Relating to Achievement. London: Routledge. Jensen, K. (2008). Profesjonslæring i endring. Oslo: UiO, Pedagogisk forskningsinstitutt, i samarbeid med Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Krogh, G.V., Ichijo, K., & Nonaka, I. (red.) (2000). Enabling Knowledge Creation: How to Unlock the Mystery of Tacit Knowledge and Release the Power of Innovation. Oxford: Oxford University Press. Kunnskapsdepartementet (2003). NOU 2003:16. I første rekke. En forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Forfatteren. Kunnskapsdepartementet (2004). Stortingsmelding nr. 30 (2003– 2004). Kultur for læring. Oslo: Forfatteren. Kunnskapsdepartementet (2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007– 2008). Kvalitet i skolen. Oslo: Forfatteren. Kunnskapsdepartementet (2009). Stortingsmelding nr. 11 (2008– 2009). Læreren: rollen og utdanningen. Oslo: Forfatteren. Kunnskapsdepartementet (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven). Lastet ned fra verdensveven 1.8.2010. Oslo: Forfatteren. Lillejord, S. (2003). Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget. McGee, A. (2008). Critical Reflections of Action Research Used for Professional Development in Middle Eastern Gulf State. Educational Actions Research, 16(2), 235–250. Møller, J. (2006). Hvilke svar gir forskning om god skoleledelse? I J. Møller & O.L. Fuglestad (red.), Ledelse i anerkjente skoler. Oslo: Universitetsforlaget. Newmann, F.M., Rutter, R.A., Marshall S. & Smith, M.S. (1989). Organizational Factors that Affect School Sense of Efficacy, Community, and Expectations. Sociology of Education, 62(4), 221–238. Nordenbo, S.E. m.fl. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Postholm, M.B. (2008). Teachers Developing Practice: Reflection as Key Activity. Teaching and Teacher Education, 24(7), 1717–1728. Postholm, M.B. (2010). Læring i reflekterende lærerteam: prosess og forutsetninger. I R. A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik (red.). Kompetent skoleledelse (s. 195-209). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Savoie-Zajc. L., & Descamps-Bednarz, N. (2007). Action Research and Collaborative Research: Their Specific Contributions to Professional Development. Educational Action Research, 15(4), 557–596. Vibe, N., Carlsten, T. C., & Aamodt, P. O. (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge: Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS). Oslo: NIFU STEP. Wadel, C.C. (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I O. L. Fuglestad & S. Lillejord (red.), Pedagogisk ledelse – et relasjonelt perspektiv (s. 39-56). Bergen: Fagbokforlaget. Woods, P.A. (2005). Democratic Leadership in Education. London: Paul Chapman. 51
Page 1 and 2: 4 25. februar 2011 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 4/25. febru
Page 5 and 6: UnderVisning Veilederkorpsene komme
Page 7 and 8: MålsTyRing Rektor trekker seg i pr
Page 9 and 10: TidsBruk i skolen - Behov for mer n
Page 11 and 12: Kursinvitasjon våren 2011 TELL FOR
Page 13 and 14: Utdanning > nr 4/25. februar 2010 t
Page 15 and 16: skal kunnskapsminister kristin Halv
Page 17 and 18: Fungerer best lokalt - Utdanningsfo
Page 19 and 20: To nye fag ut på høring Les meir
Page 21 and 22: a morgenen i november 2010. I løpe
Page 23 and 24: ets skolesekk» dagen. Statoil er v
Page 25 and 26: - Her er jeg, sier klausine Røtnes
Page 27 and 28: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 29 and 30: kan virke motsatt Tiltak mot løft
Page 31 and 32: Dyrker foto og teater > På videreg
Page 33 and 34: Teknologene > Elever ved Industrite
Page 35 and 36: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 a
Page 37 and 38: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 G
Page 39 and 40: Datagrunnlag Per Engene og Klimaklo
Page 41 and 42: Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Page 43 and 44: pensjon > pensjon Et dilemma om avt
Page 45 and 46: pensjon og arbeid Kjære Anders Fol
Page 47 and 48: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 49: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 53 and 54: BARNEHAGER Ski kommune ”Ski skal
Page 55 and 56: Skjåk kommune Undervisningsstillin
Page 57 and 58: Hof kommune Hof kommune har en mege
Page 59 and 60: Høyanger kommune Lærarstillingar
Page 61 and 62: Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 63 and 64: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 L
Page 65 and 66: God utdanningsleiing Mimi Bjerkestr
Page 67 and 68: ing for lærere /12 Jobber du som l

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?