<strong>Utdanning</strong> > nr 4/25. februar <strong>2011</strong> kronikk. Lærernes profesjonelle utvikling og elevenes læring – skolelederens ansvar? I denne artikkelen ser vi nærmere på ledelse og læreres læring som grunnleggende betingelse for kjernevirksomheten i skolen, elevenes læring. > Først skriver vi om ledelse i skolen slik den er presentert i nasjonale styringsdokumenter. Deretter løfter vi frem læring i praksisfellesskap og lærerens betydning for elevenes læring. Videre beskriver vi ansvarlighet i skolen og hvordan lærerne stilt overfor en ytre ansvarlighet gjen<strong>no</strong>m nasjonale myndigheters krav, må respondere til denne gjen<strong>no</strong>m en indre ansvarlighet. Vi avrunder teksten med å fremme at det må stilles krav til nasjonale myndigheter om å bidra til kompetanseheving når det gjelder endrings- og utviklingsarbeid for både lærere og ledere. Av: Roy Asle Andreassen, Gunnar Engvik, Kjell Atle Halvorsen, May Britt Postholm og Klara L. Rokkones > universitetslektor > førstelektor > førstelektor > professor > universitetslektor Program for lærerutdanning NTNU Ledelse i skolen Skolelederen blir tillagt det overordnede ansvaret for opplæringen ved egen skole, også ansvaret for elevenes læringsutbytte. Det legale grunnlaget for dette omfattende ansvaret kan blant annet knyttes til opplæringslovens paragraf 10–8 Kompetanseutvikling. Målet med kompetanseutviklingen er blant annet å realisere myndighetenes ambisiøse skolepolitiske intensjoner slik de kommer til uttrykk i styrings- og plandokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2010). I stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) er hovedbudskapet at kvaliteten i opplæringen må forbedres og at den negative trenden i internasjonale undersøkelser må snus. Som skoleeiere har kommunene ansvaret for gjen<strong>no</strong>mføringen av statens skolepolitiske intensjoner, og denne meldingen klargjør på den måten roller og ansvar i utdanningssektoren. Nasjonale styringsdokumenter uttrykker klare rolleforventninger til skoleledere. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (Kunnskapsdepartementet, 20<strong>04</strong>) sies følgende: «Lærende organisasjoner stiller særlig store krav til et tydelig og kraftfullt lederskap»(s. 99). I samme melding får vi vite at: «Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det daglige, til bevissthet og refleksjon over læringsstrategier, til nettverksbygging og teamarbeid» (s. 27). De perspektivene på ledelse som kommer til uttrykk i mange av styringsdokumentene, har til felles et sterkt fokus på lederen, i skolen forstått som rektor. I dagens styringsdokumenter er det rasjonalistiske lederperspektivet (Møller, 2006) tydelig. Det støtter seg i stor grad på amerikansk forskning og forskning innenfor «school effectiveness»- tradisjonen. En hovedintensjon er her å finne kausale sammenhenger, «årsak – virkning», mellom utøvelse av ledelse og de resultatene ledelsen er ansvarlig for. Innenfor målstyringens rasjonalitet kommer elevenes læringsresultater i fokus, og ledelsens ansvar for resultatene vil kunne dreie perspektivet på ledelse i retning av ledelse som ansvarlig for resultatene. I en skole med komplekse og ofte motstridende målsettinger vil «overmåling» på <strong>no</strong>en områder og innenfor <strong>no</strong>en fag kunne føre til en uønsket og «målstridig» målforskyvning. Hvordan ledelse utvikles, fortolkes og utøves på den enkelte skole, vil derfor kunne være forskjellig, og slik også avgjørende for sammenhengene og helheten i elevenes læring. Styringsdokumentene er ikke entydige. Vi finner også uttrykk for relasjonelle perspektiver på ledelse (Lillejord, 2003). I stortingsmelding nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2009) står følgende: «Det kollektive ansvaret for den enkelte skoles samlede oppgaver har økt.(…) Dermed stilles det større krav enn tidligere til samarbeid mellom ledere og lærere og til samarbeid lærere imellom (s. 12). I et relasjonelt perspektiv er ledelse <strong>no</strong>e et lederteam utfører sammen med lærerne, og ikke <strong>no</strong>e som blir utført av enkeltpersoner (Wadel, 1997). Videre er læreren en del av et skolefellesskap ledet av skolelederen og skolelederteamet i nyskapings- og endringsprosesser hvor lederteamet også er det avgjørende suksesskriteriet. Læring i praksisfellesskap Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring i skolen (Hattie, 2009; Nordenbo, m.fl. 2008). Betydningen av lærerkvalitet for elevprestasjoner er også dokumentert i nyere internasjonal utdanningsøko<strong>no</strong>misk forskning (Falch & Strøm, 2009). Høyt kvalifiserte lærere skapes ved at lærerne oppdaterer og videreutvikler sin kunnskap > 48
Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.<strong>no</strong> www.tonelileng.blogspot.com 49
Change language