Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 4/25. februar 2011 innspill. PISA 2009: Etter regn kommer sol > 400.000 av elevene i verden deltok i fjorårets PISA-undersøkelse. Fra Norge deltok 4700 15 år gamle elever fra 203 ulike skoler, og resultatene ble offentliggjort i begynnelsen av desember 2010. Det er viktig å huske at PISA ikke er et VM i god skole, selv om det er gledelig at norske elever skårer bedre enn de har gjort i de siste utgavene av undersøkelsen fra 2006 og 2003. I PISA 2009 var lesing, matematikk og naturfag i fokus. Funnene i Norge forteller at norske elever gjør et kraftig hopp fremover i lesing fra 2006-nivået. Sammenliknet med nivået blant norske elever i 2000 er nivået omtrent stabilt. Fremgangen fra 2006 skyldes i stor grad en reduksjon i antallet svake lesere. Funnene viser at det fremdeles er forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder leseferdigheter, med flere jenter som presterer godt. Disse kjønnsforskjellene har ikke blitt mindre i noen av landene i OECD. Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge. I matematikk går Norge noe frem fra nivåene fra 2003 og 2006, men ikke nok til at den kan ilegges særlig vekt. Norske elever skårer relativt godt på oppgaver knyttet til statistikk og sannsynlighet, men mindre godt i tallforståelse og «rom og form». Alt i alt er norske elevers prestasjoner ørlite bedre enn gjennomsnittet i OECD. Til tross at færre elever presterer på laveste nivå, har også antallet elever på de to øverste mestringsnivåene i matematikk gått ned. Når det gjelder naturfag, er Norge et av landene som har stor fremgang siden 2006- undersøkelsen. Som følge av denne fremgangen kommer Norge nest best ut av de nordiske landene ved årets undersøkelse, men vi befinner oss til tross for fremgangen bare omtrent på gjennomsnittet i OECD. Funnene i PISA 2006 forteller at færre elever befinner seg innenfor de to laveste mestringsnivåene i faget, og at det i Norge er svært liten forskjell i prestasjonene fordelt etter kjønn. Fra undersøkelsen er det ellers verdt å nevne at OECD ikke finner noen kvalitetsforskjell mellom offentlige og private skoler. Derimot er det elevenes hjemmebakgrunn som forklarer det som måtte være av forskjeller i prestasjonsnivå. Det er også verdt å merke seg at det blir funnet en sammenheng mellom høye lærerlønninger og gode elevprestasjoner. Tilbake til utgangspunktet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS, sier i sin pressemelding av 7.12.2010 at PISA-resultatene viser at skolene har tatt ansvar, og antyder med dette indirekte at dette ikke i stor nok grad har vært tilfellet tidligere. Videre konkluderer KS med at grunnopplæringen er på rett spor og påpeker korrekt at det har vært en markert fremgang siden 2006 i lesing. KS sier videre at det også har vært fremgang i både naturfag og matematikk, til tross for at det gjennom PISA-nettstedet her til lands er presisert at fremgangen i sistnevnte er så liten at den ikke kan legges vekt på. KS mener videre at undersøkelsen viser at skoleeiernes og skolenes arbeid med kvalitet i skolen gir resultater. Spesielt fremhever KS målrettet arbeid med kvalitetsvurdering, lesesatsing og kommunenes satsing på kompetanseutvikling. I sin tolking av undersøkelsen nevner KS først i siste linje at PISA 2010 i realiteten viser stillstand siden år 2000. Likevel tar altså KS fremgangen fra 2006 til inntekt for blant annet kommunenes satsing på kompetanseheving som lærere i liten grad har merket effekten av før 2009, da 40-40-20-ordningen begynte å virke. Satsingen på kompetanseheving er i realiteten en større bruk av målretting av ressursene, og slik sett har lesesatsingen og satsingen på realfag ført til flere kurs og muligheter for faglig påfyll innenfor disse fagene. Man gir kurs til lærerne i de fagene som måles og testes internasjonalt og nasjonalt. I andre fag, som de praktisk-estetiske eller samfunnsfag, har derimot tilbudene om faglig oppdatering vært få. Blant skolefolket ventes det spent på nye undersøkelser som viser at nivået innenfor disse ikke prioriterte fagene har dalt i løpet av tiårsperioden slik at søkelyset flyttes dit. Er vi egentlig bare tilbake til utgangspunktet? Til tida før KS tok over arbeidsgiveransvaret for lærerne i 2002? Etterpå har skolen i større og større grad blitt preget både av individualisering og av stadige dragkamper om arbeidstid, press om økt bruk av lokale lønnsforhandlinger, delegering av økonomi- og personalansvar til rektorene, samt at lærerne har blitt pålagt mange nye oppgaver i forhold til blant annet rapportering og testing. Alt dette skjer til tross for skoleledernes ønske om mer tid til pedagogisk ledelse og til tross for at Tidsbrukutvalget, hvor også KS var med, allerede før jul i 2009 gav fra seg sin rapport hvor konklusjonen blant annet var at lærerne måtte få disponere mer av sin tid til kjerneoppgavene i skolen: planlegging av undervisning, undervisning og vurdering. Konklusjonene fra denne rapporten har i svært liten grad blitt gjort kjent for politikerne rundt omkring i de norske kommunene. Det blir en smule komisk når KS i sin pressemelding signaliserer at de fortsatt vil ha fokus på skolene som lærende organisasjoner og å skape gode læringsmiljøer som fremmer elevenes faglige læring, samtidig som landets kommuner pålegger rektorene oppgaver knyttet til økonomi og administrasjon som fratar dem muligheten til å være til stede i den pedagogiske hverdagen på egen skole. Rykk tilbake til start? Faglig viser altså PISA at vi er omtrent er tilbake der vi startet i år 2000. I den forbindelse kan være interessant å se på hva som er realitetene når det gjelder personalinnsatsen i den norske skolen nå sett opp mot situasjonen for ti år siden. Tall fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem) forteller oss at det i 2000 var knyttet 52.780 hele årsverk utført av undervisningspersonale med og uten godkjent utdanning til undervisning i skolene i her til lands. I ti år senere var tilsvarende tall 51.704, altså en nedgang på 1076 årsverk. Et positivt trekk i perioden var at sistnevnte (uten godkjent utdanning) gikk ned med 1035. Antallet årsverk til assistenter gikk i samme periode opp fra 4946 ved tusenårsskiftet til 7700 i 2010. Det har også vært en økning i elevtallet «Pedagogene som har stått rakt i motvinden og pissregnet som har hamret mot dem fra alle kanter, får nå et gløtt av sol.» Privat foto Av: Preben Pettersen Uthus > Leder/Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Selbu 38
Datagrunnlag Per Engene og Klimaklok-kurset Av: Bjørn Gunnar Steen > kjemiker og senioringeniør, Institutt for natur,- helse- og miljøvernfag Høgskolen i Telemark, Bø Privat foto tilsvarende 23 533 elever i løpet av tiårsperioden, og timetallet i skolen har økt med 1204 timer. For ungdomstrinnet viser tallene at mens det i 2000 var 9,18 elever pr. hele årsverk på ungdomstrinnet, hadde dette tallet steget til 10,58 i 2009. I 2009 var det 17,7 prosent flere elever i ungdomsskolen enn det som var tilfellet i 2000 mens antallet lærerårsverk til undervisning på ungdomstrinnet hadde øket med 2,2 prosent i samme tidsrom. Tallene viser med andre ord en massiv nedgang i pedagogtettheten i skolen i perioden 2000–2010, og at det ikke ressursmessig har skjedd en satsing på skolen i dette tidsrommet. Et skritt frem, etter to tilbake Årets PISA-resultat er i seg selv et skritt i riktig retning. Likevel er det lett å følge oppfordringen fra lederne av lærerorganisasjonene i Norden, som tidligere i uka bad om at politikere og andre ikke måtte misbruke resultatene fra PISA-undersøkelsene. Det er nærliggende å beskylde KS for å gå i denne fella i deres pressemelding med påfølgende forsøk på å sole seg i glansen av PISA-rapporten. Samtidig viser vel tallene fra GSI at de har litt rett også: Skolene har tatt ansvar – der skoleeierne har sviktet. Man skal være forsiktige med tallene fra både GSI og PISA. Fallgropene er mange når man skal sammenholde store mengder av informasjon og forsøke å dra konklusjoner ut fra dette. Likevel kan analyser av utviklingstrekk over tid også gi gode data for videreutvikling av skolen. I fortsettelsen av dette arbeidet kan det være lurt å lytte til blant annet Olli Luukkainen fra Undervisningssektorens fagorganisasjon i Finland, som sier at han i utgangspunktet synes PISA er et positivt verktøy for å utvikle skolepolitikken. Videre stiller han seg svært kritisk til måten resultatene brukes på. Ikke glem at elevene bare måles på noen få ferdigheter; når man setter lysstrålen på et bitte lite felt, blir det veldig mørkt rundt, påpeker han. Dette bør ansvarlige skolebyråkrater og politikere på alle nivå nå ta inn over seg før man forsøker å sole seg for mye i glansen av et solgløtt etter ti år med regn over norsk skolesektor. De som derimot kan sole seg i glansen fra PISA og den siste fremgangen der, er skolens folk. Lærere, rektorer og andre ansatte i skolene har fortsatt sin iherdige jobb til tross for negative og tendensiøse internasjonale rapporter med påfølgende negativt mediefokus. Pedagogene som har stått rakt i motvinden og pissregnet som har hamret mot dem fra alle kanter, får nå et gløtt av sol. Det fortjener de virkelig! > I Utdanning 17. desember kommer Per Engene med et nytt innlegg om klimaendringer. Vi som har diskutert med han tidligere, kjenner igjen de gamle argumentene. Disse er blitt imøtegått mange ganger, men han serverer dem likevel usminket på et fat – nå som før. Engene synes det er ille at en ikke-realist holder foredrag på Klimaklok-kurset sammen med Siri Kalvig. Jeg har ikke deltatt på Klimaklok, så jeg kan ikke uttale meg om foredraget. Men som realist burde Engene vite forskjellen på egenskapene til vanndamp og CO2 og ha hørt om begrepet «hydrogenbindinger» hos vann. Han påstår at det er temperatur og trykk som avgjør hvor mye CO2 som lufta kan ta opp og holde på – akkurat som med vanndamp. Uansett er det bare temperaturen som betyr noe for vanndampkonsentrasjonen i lufta, men ikke for CO2-konsentrasjonen. CO2 er fullstendig blandbar med luft i alle konsentrasjoner ved enhver temperatur som vi kan tenke oss på jorda. Begrepet «overflødig CO2 som løses opp i havet» er derfor helt misvisende. At havet tar opp en stor del av den CO2-mengden som blir tilført atmosfæren i dag, er helt riktig. Men Engene puster som vanlig godt til myten om at det «lille» tillegget på 25 milliarder tonn av CO2 fra brenning av fossilt brensel betyr svært lite sammenliknet med de store mengdene CO2 som veksler mellom å være oppløst i havvannet og gass i atmosfæren. Åpner du krana til et badekar og sørger for at det renner like mye ut av sluket som det renner inn, vil det aldri renne over. Men øker du vannmengden inn i karet med bare et par prosent, vil det etter hvert renne over. Akkurat dette skjer med CO2 i atmosfæren i dag. Per Engene ser på havet som en uendelig kilde til å ta imot CO2. Men to faktorer vil begrense dette opptaket: For det første vil den økte temperaturen minke havenes evne til å ta opp CO2. For det andre er CO2 en sur gass, og en økt surhet i havet vil gi den samme effekten. En annen side er at den økte surheten allerede nå har gitt skader på korallrev i havet. Engene sammenlikner de menneskeskapte utslippene av CO2 med utslippene fra vulkaner. Hans tall på 40–50 milliarder tonn CO2 per år stemmer svært dårlig med det en kan finne i publiserte artikler (Gerlach et. al, 2002), der vulkanenes gjennomsnittlige utslipp av CO2 er beregnet til under 1 prosent av de menneskeskapte. At det bare er politikere som sitter i FNs klimapanel, IPCC, er helt feil. IPCCforskerne skal være aktive klimaforskere som skal ha publiseringserfaring i fagfellebedømt litteratur. Forskerne blir også byttet ut med jevne mellomrom. Men det verste med Engenes innlegg er påstanden om at en temperaturstigning på 2–4 grader på jorda vil være en velsignelse. Her har vi en «Skitt i Norge – leve Toten»-innstilling av første rang. At permafrosten vil tine mer enn den gjør i dag og sende store mengder av klimagassen metan ut i atmosfæren, bekymrer selvfølgelig ikke Engene. Han bekymrer seg tydeligvis heller ikke for scenarioene om at tørre områder vil bli enda tørrere og våte områder vil få enda mer nedbør. Engene burde ta en tur til Spania og snakke med spanske bønder. Engene bekymrer seg heller ikke over stigningen i havnivået, siden han tydeligvis bor i et område som ikke blir direkte berørt av dette. Per Engene vil sikkert komme med flere innlegg i aviser og tidsskrifter. Da vil de samme argumentene som før dukke opp til glede for oss alle. 39
Page 1 and 2: 4 25. februar 2011 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 4/25. febru
Page 5 and 6: UnderVisning Veilederkorpsene komme
Page 7 and 8: MålsTyRing Rektor trekker seg i pr
Page 9 and 10: TidsBruk i skolen - Behov for mer n
Page 11 and 12: Kursinvitasjon våren 2011 TELL FOR
Page 13 and 14: Utdanning > nr 4/25. februar 2010 t
Page 15 and 16: skal kunnskapsminister kristin Halv
Page 17 and 18: Fungerer best lokalt - Utdanningsfo
Page 19 and 20: To nye fag ut på høring Les meir
Page 21 and 22: a morgenen i november 2010. I løpe
Page 23 and 24: ets skolesekk» dagen. Statoil er v
Page 25 and 26: - Her er jeg, sier klausine Røtnes
Page 27 and 28: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 29 and 30: kan virke motsatt Tiltak mot løft
Page 31 and 32: Dyrker foto og teater > På videreg
Page 33 and 34: Teknologene > Elever ved Industrite
Page 35 and 36: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 a
Page 37: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 G
Page 41 and 42: Ferskisrådgiver med framtidsplaner
Page 43 and 44: pensjon > pensjon Et dilemma om avt
Page 45 and 46: pensjon og arbeid Kjære Anders Fol
Page 47 and 48: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 r
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 51 and 52: «For at endring og utvikling skal
Page 53 and 54: BARNEHAGER Ski kommune ”Ski skal
Page 55 and 56: Skjåk kommune Undervisningsstillin
Page 57 and 58: Hof kommune Hof kommune har en mege
Page 59 and 60: Høyanger kommune Lærarstillingar
Page 61 and 62: Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 63 and 64: Utdanning > nr 4/25. februar 2011 L
Page 65 and 66: God utdanningsleiing Mimi Bjerkestr
Page 67 and 68: ing for lærere /12 Jobber du som l

Utdanning nummer 04 2011 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?