Fra rent til nyvasket - SIFO

100
Fra rent til nyvasket
særlig troverdig. For det første er det all grunn til å tro at dette behovet ikke
har gjort seg gjeldende på samme måte alltid, og for det andre finnes det viktige
materialer som har vært brukt til bekledning og som ikke lar seg rengjøre
i vann.
I dette kapitlet skal noen hovedtrekk ved utviklingen av hjelpemidlene og arbeidsprosessene
knyttet til vask behandles. Vi skal se hvordan vannets vaskevne
og håndens mekaniske bearbeiding har blitt forsterket, for å følge Kjellmans
terminologi.
Jeg mener denne teknologiske utviklingen må forstås på bakgrunn av
den kraftige veksten i vasketøymengden fra slutten av 1800-tallet og fremover.
I forhold til de metoder og hjelpemidler som var kjent og i bruk på
1800-tallet, representerte den store mengden skittentøy en uholdbar arbeidsbyrde
for kvinnene. Først i annen halvdel av 1900-tallet fikk problemet sin
løsning. «Hvis det er noen prosess i husarbeidet, hvor der trengs en revolusjon,
så er det i storvasken» uttalte Norsk Bondekvinnelags formann i 1946 –
og revolusjon ble det. «Der findes næppe nogen anden del af husarbeidet, der
er blevet revolutionert lige så meget af ny teknik som vaskearbeidet» skriver
for eksempel den danske teknologihistorikeren Tarja Cronberg (Cronberg
1987:50).
Kapitlet følger en kronologi der vask før 1950 kommer før jeg litt mer detaljert
ser på ser på utviklingen i perioden 1950 – 2003.
5.1.1 For lut og varmt vann
Sundt har en detaljert beskrivelse av arbeidet med klesvasken fra en storgård
på Vestlandet. På denne gården var forrådet stort nok til en årlig vask. Normen
har ellers vært to årlige vaskedager, noe som også av mange fremstilles
som det vanlige både her til lands og i en del andre europeiske land. Winsnes
anbefaler de «tarvelige familier i by og bygd» til å vaske hver fjortende dag
(1875). Hvordan kan vi forstå disse sjeldne vaskene og oppfordringen til å
vaske oftere?
De sjeldne vaskene må ha voldt en del problemer. Fra Frankrike beskrives
problemene med mugg og skadedyr i skittentøyet. Selv om ikke disse
plagene var like alvorlige i vårt klima, ville vi i Norge også få problemene
med å få gammel skitt og flekker av tøyet. Et forhold som talte for sjelden
vask var at arbeidet innebar en rekke tidkrevende prosesser uavhengig av den
mengden som ble vasket. På Sundts Vestlandsgård tok prosessen over en måned.
Men likevel.
De sjeldne vaskene, og store klesvaskene, var avhengig av velstand.
Kvinnens utstyrskiste eller lintøy var hennes bidrag ved ekteskapsinngåelse.