Fra rent til nyvasket - SIFO

154
Fra rent til nyvasket
Skolebokforfatterne tar ikke så ofte hygiene eksplisitt opp. Der det gjøres er
det enten i forbindelse med vasketemperatur og vaskemiddel, eller i
sammenheng med mer generelle begrunnelser for å holde hus og hjem rent og
i orden. Noen diskusjon av begrunnelser for klesvask gis vanligvis ikke.
Heller ikke i forbindelse med sortering av tøyet er hygiene et tema som
diskuteres. I de eldre bøkene nevnes det enkelte steder at sterk smussete
tekstiler ikke skal blandes med renere skittentøy, og at det som er mest
skittent skal legges i vann for seg selv, men heller ikke her refereres det videre
til noen helsemessig begrunnelse for dette.
Et klart unntak fra dette bildet er Husmorboka. Kapitlet Vask og stell
av tøy. Rensing, innledes med et sitat fra Eilert Sundt; «Helt og rent er største
stasen» {Ambjørnrud 1958 156 /id/ft:191. Min tolkning av Sunds utsagn har
som tidligere presentert en klar sosial dimensjon. Alle har mulighet til å
fremstå anstendige gjennom egen innsats. I Husmorboka tolkes det mer
bokstavelig som en understreking av renslighetens avgjørende betydning.
Kapitlet fortsetter slik:
Enhver som skal ta hånd om vask o. a. stell av klær og tekstilvarer i et hjem, har
en meget viktig og ansvarsfull oppgave. Hvis dette arbeidet ikke blir utført
ordentlig og med omtanke, kan det gå ut over både helse, velvære og økonomi.
Det er like nødvendig med rene klær som med ren mat. Store verdier kan bli
ødelagt på kort tid ved uvitenhet, tankeløshet eller slurv. Vi bør tenke over hvilke
verdier våre klær og tekstilvarer representerer. {Ambjørnrud 1958 156 /id/ft:191}
Her er det to begrunnelser for klesvasken som trekkes fram: økonomi og
helse. Begge er områder som preges av en vitenskaplig rasjonell tankegang.
Vektleggingen av hygiene gjennomsyrer også beskrivelsene av det praktiske
arbeidet. «Vi må vaske hendene før vi begynner med arbeidet, og hver gang vi
har pusset nesen. Det må være helt rent der vi skal stelle og legge tøyet»
(Ambjørnrud 1967:207).
Det er flere mulige grunner til at akkurat denne boken understreker
hygiene så sterk. Dette er husmorskolens grunnbok, en skole som jo nettopp
hadde til hensikt å forbedre den hygieniske standarden i Norge. Husmorskolen
skulle ikke bare lære kvinner kunnskapen om riktig husarbeid, men også den
rette innstilling. Boken ble første gang gitt ut i 1930. En nøyere undersøkelse
av andre lærebøker og skrifter fra perioden 1930 - 1950 vil trolig finne flere
slike eksplisitte referanser til helse. Samtidig som hygiene sto for en lang
rekke betydninger i tillegg til helse.
Det er selvsagt ikke slik at andre bøker helt overser hygienen. Vi får
for eksempel vite at «de helsemessige grunnene er spesielt viktige der små
barn, eldre og syke mennesker oppholder seg» (Bergan & Kolkind 1985:133).
Men oftest sies det, som her, om renhold av hjemmet generelt. De få som begrunner
klesvask spesielt gjør dette knapt, for eksempel med de fire punktene: