You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
74<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
menstruasjonen. De beskriver også de ubehagelige hjemmelagde bindene som<br />
holdt dårlig på blodet. De færreste hadde <strong>til</strong>gang på så mange bind at de kunne<br />
bytte flere ganger daglig (Maartmann 1998:90). Det går også fram av disse<br />
svarene at jentene ofte vasket (og strøk) bindene selv, og at det dermed bare<br />
delvis ble en del av det som ble oppfattet som del av klesvasken.<br />
Vaskelitteraturen fra 1950-tallet og oppover er, ikke overraskende,<br />
påfallende taus om menstruasjon. Derimot står det en del om hvordan teks<strong>til</strong>er<br />
med blodsøl skal behandles. Skikk og bruk- litteraturen derimot har også med<br />
dette tema. I For oss Kvinner står det om de «kritiske dagene»:<br />
Ta gjerne et bad hver dag, vask underlivet mange ganger om dagen og spar ikke<br />
på sanitetsbindene! Ingen kvinne behøver å omgi seg med en antiatmosfære. Alle<br />
kvinner kan dufte som blomster hvis de vil. (Anderson 1961:183)<br />
For oss kvinner støttet her opp under industriens behov for ekspansjon gjennom<br />
økt byttefrekvens. I følge Malmberg var markedet mettet på 1940-tallet.<br />
Og økt byttefrekvens, sammen med konkurranse produsentene i mellom, var<br />
dermed en viktig strategi for økt lønnsomhet. NEG- materialet viser at engangsproduktene<br />
bare ble brukt ved spesielle anledninger i mellomkrigstigens<br />
Norge. Etter krigen blir de etter hvert en selvfølge, uten at jeg kan si nøyaktig<br />
når.<br />
Bleier finnes det heller ikke mye materiale om. I Husmorbokas utgaver fra<br />
1958 og 1967 omtaler cellestoff og plast som noe som «sparer vask, men faller<br />
dyrt» (Ambjørnrud 1958:303). Dette var ikke med i 1945 utgaven. I Vask<br />
og teks<strong>til</strong>behandling fra 1977 nevnes tøybleier sammen med spedbarnstøy<br />
(Sandeberg 1977:120). Liberomagasinet har en kort artikkel om utvikling av<br />
bleier i Norge. <strong>Fra</strong>m <strong>til</strong> siste verdenskrig var oppklippede slitte laken det vanlige.<br />
Under krigen kom Cellevatt-ark som et supplement, fordi det var problematisk<br />
å få fatt i laken. <strong>Fra</strong> slutten av krigen var det flere «gjør det selv»<br />
løsninger med papir. <strong>Fra</strong> 1950-tallet skjedde det et gjennombrudd på bleiefronten<br />
med ferdige bleier på rull, sener oppklippede og formsydde løsninger.<br />
Men engangsbleien ble en stor suksess, først med T-bleien fra 1975. <strong>Fra</strong> 1985<br />
og fremover kom alt i ett løsningene som overflødiggjorde T-trusen og andre<br />
festeanordninger. Bleier produseres i dag i en rekke fasonger <strong>til</strong>passet barnas<br />
kjønn, bruksområdet og vekt helt opp <strong>til</strong> 30 kilo (Liberomagasinet 2001).<br />
Ut fra en runde med e-post <strong>til</strong> kvinner som var mødre på 1960- og<br />
1970-tallet synes det som tøybleier nærmest var enerådende på 1960-tallet. På<br />
1970-tallet ble engangsproduktene et alternativ, men av økonomiske eller ideologiske<br />
grunner valgte ikke alle dette.
Change language