Fra rent til nyvasket - SIFO

96
Fra rent til nyvasket
Mengden skittentøy har økte jevnt i den perioden jeg har funnet dokumentert,
1930 - 2000. Videre kan vi se at tallene som angir mengde i kilo og de som
viser utviklingen i antall vask følger et lignende forløp. Det ser ikke ut til at
økningen har stoppet opp. Samlet ser vi en fordobling av antall maskiner på
30 år. Regnet i kilo blir ikke økningen så dramatisk. Dette er lett å forklare
med at parallelt med en økning i vasketøymengden, har vi også hatt en økning
i den andelen av tøyet som har blitt vasket i maskin. Dette skyldes at en større
andel av klesvasken vaskes i maskinen i dag. NEG- materialet viser at denne
utviklingen ikke er avsluttet i og med at eldre informanter forteller om mer
småvask for hånd enn de yngre.
4.3.2 Fra hvitvask og rulletøy til lettstelte klær
I den omfattende litteraturen rundt vask på midten av 1900-tallet ble vasken
delt i gruppene storvask (hvitvask) og småvask, eller ordinærvask, ekstravask,
dagsvask og spebarnsvask (Jagmann 1959b). Inndelingene tar utgangspunkt i
mengde og tidspunkt for vask, men derigjennom også indirekte hva slags tekstil
som ble vasket. NEG- svarene viser at enkelte eldre fortsatt bruker noen av
disse begrepene. Trolig har også uttrykket storvask holdt seg lenge fordi det
har vært direkte knyttet til vaskemidler for hvit vask. Et storvaskemiddel har
vært et vaskepulver med blekende effekt og eventuelt optiske hvitemidler,
siden den største andelen av vasken var hvit.
Samtidig som den faglige og politiske interessen hele tiden var rettet
mot storvasken, var det småvasken som var i vekst. Økningen i småvasken har
vi sett i gjennomgangen av de enkelte plaggene. Mens skifte av sengetøy ikke
endres drastisk fra innføringen av dynesengen til 2002, er endringen i gangklær
og undertøy formidabelt. Fra tidligere ikke å vaske sokker, skal de nå
«skylles opp hver kveld» for å ta et ekstremt eksempel. De nye lettstelte tekstilene
førte til mindre storvask og mer småvask.
Overgangen fra få store hovedtyper vask, til en rekke ulike fiber, farger
og etterbehandlinger, har bidratt til det samme. Steenberg viser for eksempel
at fra 1920-tallet og fram til 1970 var andelen hvitvask 46 %, mens
den ti år senere var sunket til 21 %. Ser vi det motsatt økte den kulørte vasken
fra 54 % til 79 % bare i løpet av denne tiårsperioden (Grimsvang & Klonteig
1985). Samtidig ble det mer vanlig at kvinner vasket enkelte eller noen få
plagg (Salminen-Karlsson 1993:6). Som vi har sett, ble denne utviklingen
ikke sett som noe problem, men snarer som et argument for de nye tekstilene.
En annen måte å se på endringer av sammensetningen av klesvasken er å fokusere
på hvilke fiber som har vært brukt og hvordan disse inngår i vasken.