Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
178<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
«Jeg er så gammeldags at jeg ikke er glad i tørking ute på søndag»<br />
(NEG190k23a).<br />
Det siste sitatet er et av de få eksemplene jeg har funnet på at<br />
hensynet også kan tenkes å omfatte en selv. Det vanlige er å referere tydelig<br />
<strong>til</strong> at dette er noe man ikke gjør av hensyn <strong>til</strong> andre. Det er ingen i NEGmaterialet<br />
som tar posisjonen <strong>til</strong> «de andre» og forteller at de faktisk sjeneres,<br />
eller <strong>til</strong> og med irriteres, av andres søndagstørk.<br />
I tråd med dette er det vanlig å referere <strong>til</strong> at tørkestedet er «usjenert»<br />
som begrunnelse for søndagstørk. «Vi tørker ute når været <strong>til</strong>sier det. Enten<br />
det er hverdag eller helligdag, for vi bor usjenert» (NEG190k33). «Har blitt<br />
slappere med åra, men hvis vi hadde bodd i tettere strøk ville vi ikke hengt ut<br />
klær på søndag» (NEG190m28b). Hvis det var en selv som mislikte<br />
søndagstørk, ville disse argumentene ikke hatt gyldighet.<br />
I NEG- materialet er det tydelig at det er tørking av tøy på søndager<br />
som er normbelagt, vask omfattes ikke av dette. I vaskeloggen jeg<br />
gjennomførte, vistes svært liten forskjell på søndager og andre dager i bruken<br />
av vaskemaskinen. Igjen er dette noe som peker på at det er hensynet <strong>til</strong> de<br />
andre, og ikke en selv (og behov for en arbeidsfri dag), som er innholdet i<br />
denne normen.<br />
Det er en vanlig oppfatning at normene knyttet <strong>til</strong> søndagstørk har sitt utspring<br />
i helligholdelsen av helgen. I den gamle kristenretten fantes bestemmelser<br />
som også omfattet klesvasken «Dersom tvåtten er hængt op før helgen, da<br />
skal den hænge, eller dersom lerred ligger på bleg og er lagt på før helgen, da<br />
må det ligge helgen over» (Sundt 1975:267). Vi ser her at det ikke var tøy <strong>til</strong><br />
tørk, eller bleking som var problemet, men arbeidet med vasken. Dette<br />
stemmer godt overens med helligholdelsen av søndagen slik det er beskrevet<br />
av senere forskere. Mens arbeidet ivaretar kroppens behov, skal søndagen<br />
ivareta sjelens (Skjelbred 1993:60). I helligdagsforordningene av 1735 fantes<br />
detaljerte forskrifter. Arbeid på åker og eng og i handelsboder var ikke <strong>til</strong>latt,<br />
heller ikke bråk og spetakkel, eller reiser og spaserturer utenfor bymurene.<br />
Ann Helene Bolstad Skjelbred viser hvordan denne helligdagen mot vår tid<br />
får mer og mer preg av en fridag, der kontrasten <strong>til</strong> hverdagen ikke lenger er<br />
hvile og åndelig fornyelse, men lek, moro og fysisk aktivitet. Helg er blitt <strong>til</strong><br />
ukeslutt (Skjelbred 1993).<br />
Forskjellen på helg og hverdag var større før, og normen om å holde<br />
hviledagen hellig gjaldt alle typer arbeid som ikke kunne utsettes. Min svigermor<br />
født i Nord-Trøndelag 1917, mislikte søndagen for da kunne hun ikke<br />
hekle. Hekle var for henne arbeid. Jeg hadde på min side ikke en gang hørt<br />
om at søndager ikke skulle kunne brukes <strong>til</strong> dette. Det samme gjelder mange<br />
andre «forbud». Klestørk derimot, det er noe jeg og alle forholder seg <strong>til</strong>. Ingen<br />
er i tvil om at noen (andre) ikke liker det. For meg blir det interessant hvor-
Change language