Fra rent til nyvasket - SIFO

92
Fra rent til nyvasket
funksjonalismen har stått sterkt har det vært tonet ned, mens det i folkelige
miljøer er beholdt et rikere utvalg.
Duker og servietter kom som sengetøy i allmen bruk først i slutten av 1800-
tallet (Bryggens museum m.fl. 1978:27). Men å ha «duget bord» julaften er
noe kvinnene selv i en enkel hytte anstrenger seg for å få til (Sundt 1975:263).
Hvite lakener som pynt oppå senger var også en skikk som hørte julen til.
Gardiner var derimot en helt ny skikk som i følge Sundt var i ferd med å bre
seg utover landet, spesielt Østlandet.
Agderkysten var som før nevnt tidlig ute med bruk av filleryer. Først
som en del av sengeutstyret, senere på gulvet. På 1860-tallet finnes skikken
beskrevet fra ulike deler av landet, men vanlig var det bare på sørlandskysten
(Melgård 2000). Vanlig over hele landet ble ryene først fra slutten av 1800-
tallet (Bryggens museum m.fl. 1978:24). Hvor ofte disse ulike tekstilene ble
vasket står det lite om i litteraturen. Sundt og Melgård legger begge vekt på at
filleryekledde gulv var ett uttrykk for en økt sans for renslighet.
Bøker med vaskeråd og lærebøkene fra 1950-tallet legger stor vekt på
vask av innredningstekstiler. En av bøkene anbefaler vask av gardiner en til to
ganger årlig «For å holde gardinene friske og pæne» (Herløv Müller & Palsbo
1953). Dette er i tråd med den praksisen mange forteller om i NEGs spørreliste
nr. 190. «Gardiner blir vasket vår og høst» (NEG190k57b), eventuelt «før
jul» (NEG190k45). En av kvinnen skiller seg ut med å skifte kjøkkengardiner
«med 1 –2 måneders mellomrom. Gardinene i stua høst og vår». Men hun beskriver
seg selv om «et ordensmenneske!» og skriver at hun «elsker klesvask
og stell av klær» (NEG190k49a). Gjennomgående vaskes gardiner på kjøkkenet
oftest, dernest kommer soverommet.
En sjelden gardinvask blir ofte forklart av informantene med at det
ikke røkes i huset. «Da ingen i huset røker er gardinvasken (hvite i bomull)
redusert til 2 gange i året». Men det er ingen som omvendt forklarer at de vasker
ofte på grunn av at de røker, et argument som brukes mye i forhold til
klær, og ikke bare av passive røkere. Det er tydeligvis mange som følger denne
rutinen. «Gardiner blir bare vasket et par ganger i året. I noen rom skifter
jeg fra sommer til vintergardiner og vasker da dem jeg tar ned»
(NEG190k31a). Dette er en standard som ligger nær opp til SOU fra 1955, og
litteraturen med vaskeråd. Det er også en standard som virker innlært, både
blir uttrykt direkte: «Jeg vasker gardiner 2 - 3 ganger i året – slik min mor
gjorde« (NEG190k57a), men også den faste formen skikken har.
Selv er jeg vokst opp i et hjem der gardiner ble vasket når de var synlig
skitne. Mine hvite lin-stuegardiner er vasket en gang i de ti årene jeg har
hatt dem, uten at jeg føler noe behov for å unnskylde det. Jeg ble derfor overrasket
over dette samstemmige høst og vår og eventuelt til jul. Etter samtaler
med kolleger ble det klart at jeg ikke er helt alene. Det kan se ut som at ambi-