You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hverdagslig teknologihistorie 117<br />
Fosfater har vært viktig råstoff i vaskemidler siden 1955. På 1970-tallet kom<br />
en omfattende debatt om fosfatene og hvordan de var med på øke algeveksten<br />
i vann og vassdrag. Dette var ikke den første miljødebatten knyttet <strong>til</strong><br />
vaskemidler. På 1960-tallet var kritikken rettet mot de tungt nedbrytbare<br />
tensidene som bidro <strong>til</strong> at elver og innsjøer skummet. Problemene rundt<br />
fosfater fikk langt større oppmerksomhet og har trolig bidratt <strong>til</strong> en forståelse<br />
for at vaskemidler har negative miljøeffekter.<br />
Prosessene rundt innføring av et norsk forbud mot fosfat i<br />
teks<strong>til</strong>vaskemidler er behandlet i rapporten Forbrukernes roller i<br />
miljøpolitiske suksesser (Throne-Holst 1999). Viktige aktører i denne<br />
prosessen var lokalavisene, sentrale miljøvernmyndigheter, lokale<br />
miljøvernorganisasjoner rundt Mjøsa, Norges Husmorforbund,<br />
Forbrukerrådet, <strong>SIFO</strong>, NINA og vaskemiddelbransjen, ikke minst representert<br />
ved Lilleborg.<br />
Reaksjoner på en kraftig oppblomstring av alger i Mjøsa på 1970-<br />
tallet var utgangspunktet for denne prosessen. De lokale reaksjonene og<br />
aksjoner mot dette ble videreført i et nasjonalt arbeid for å begrense bruken av<br />
fosfater. Først gjennom lokale begrensinger i salg av fosfatholdige<br />
vaskemidler, i 1978. Deretter gjennom en nasjonalforskrift om maksimalt<br />
innhold av fosfater vedtatt i 1986, og skjerpet i 1990, slik at fosfater ikke<br />
lenger kan <strong>til</strong>settes i det hele tatt (Throne-Holst 1999). Industrien svarte på<br />
disse utfordringene både ved å finne erstatningsstoffer for fosfater, og ved å<br />
satse på miljø mer generelt.<br />
Perioden etter 2. verdenskrig var som nevnt preget av en spesialisering av<br />
vaskeproduktene. Vi har fått ulike produkter for hvitt og farget tøy, for<br />
finvask, ullvask og så videre. Samtidig har også spesialmidler for for- og<br />
etterbehandling kommet på markedet.<br />
På 1960-tallet heter det at skyllemidlene skulle motvirke gulning av<br />
nylon, og statisk elektrisitet i syntetiske plagg (SFiH og SViH 1969:17). I<br />
<strong>til</strong>legg fremheves det at skyllemidlene «samtidig også gjør tøyet mykere»<br />
(Statens Institutt for Forbruksforskning 1977:14). I lærebøkene anbefales<br />
skyllemiddel for å unngå statisk elektrisitet i syntetiske plagg, men denne<br />
koblingen svekkes etter hvert. I 1999 heter det «fyll skylle- eller<br />
mykgjøringsmiddel i riktig kammer» (Giil & Dromnes 1999). Det frems<strong>til</strong>les<br />
dermed verken som et valg, eller noe som er knyttet <strong>til</strong> bestemte plagg eller<br />
fiber. I dag (2002) benyttes skylle/mykgjøringsmiddel av 76 % av norske<br />
hushold (Arild & m.fl. 2003).
Change language