Fra rent til nyvasket - SIFO

Helt og rent er største stasen 39
giske oppdagelsene. Et nytt og spesifikt smussbegrep ble etablert, og mye av
arbeidet ble rettet mot bakteriologisk desinfeksjon og isolering av smittefarlige
personer. I den tredje fasen, fra omkring 1910, blir vekten lagt på individuelle
forebyggende tiltak med masseundersøkelser og helsekontroller (Alsvik
1991).
Skolehelsetjenesten, slik Schiøtz utformet den, ble konsentrert om den
gode forebyggelse som var ensbetydende med kontroller og ledet kultivering.
Legene forvaltet kunnskapen, men det var lærerne som hadde mulighet til å nå
ut til store deler av befolkningen. Forskjellen mellom forebyggende legearbeid
og lærerarbeid ble svært liten. Lærere og leger sto sammen i denne kampen
(Alsvik 1991, Slagstad 2001).
Rensligheten ble i høy grad også en kultur- og klassekamp. Bruken av vann
og såpe ble sett på som en indikasjon på et sivilisert samfunn. De primitive og
lavtstående folk var oftest lite renslige, i hvert fall slik legevitenskapen så det.
Dermed var skrittet fra sosialhygienen til rasehygienen ikke lang. Alle former
for urenslighet skulle bekjempes. Etnologene Orvar Löfgren og Jonas Frykman
ga et viktig bidrag i forståelsen av hygiene som klassekamp med Den
Kultiverade Människan (1979). Kampen mot uorden og disiplineringen av
kroppen blir her sett på som en måte for borgerskapet å oppnå kontroll over
hele folket. Boken omhandler tiden rundt forrige århundreskifte, men dette var
bare starten på en prosess som har pågått opp mot vår egen tid.
Mellomkrigstiden er i ettertid blitt betraktet som en økonomisk krisetid.
Men i følge historikeren Berge Furre, var den sosiale krisen vel så viktig
(1992). En del av befolkningen tok lange skritt inn i det nye forbrukersamfunnet,
mens andre slet med arbeidsløshet, trangboddhet og foreldete sanitærforhold.
Perioden var preget av klassekamp, og den rene og luktfrie kroppen ble
en ny klassemarkør (Maartmann 1998). Denne klassemarkøren kan ha bli
oppfattet som særlig skammelig, fordi det som før var blitt forstått som økonomiske
problemer, nå også ble oppfattet som sosialt forfall. I løsningen av
disse problemene hadde kvinnen, i husmorens skikkelse, en nøkkelrolle.
Slik jeg her har fremstilt det hygieniske sannhetsregimets frammarsj, har jeg
lagt vekt på det ideologiske innhold. Dette er også i overensstemmelse med
hvordan denne bølgen av vann og såpe stort sett er beskrevet. Samtidig gjennomgikk
samfunnet i denne perioden store praktiske og materielle endringer
av betydning for hygienen. Helt vesentlig var også framveksten av arenaer der
mange mennesker oppholder seg tett sammen innendørs; slik som skoler, butikker
og forsamlingshus, eller kollektivtransport som tog, båt og trikk. I tillegg
skjer en omlegging av næringslivet, slik at flere og flere får arbeid inne
på bekostning av fysisk arbeid utendørs.