You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Begrunnelser for klesvask 199<br />
Jeg vil ha <strong>rent</strong> tøy, og er livredd for lukt. Jeg er mer redd for å gå i tøy som er<br />
skittent enn at det skulle være lappet. (NEG190m38a)<br />
Det er viktig å være ren i tøyet. Det er heller ikke behagelig å gå rundt å føle at<br />
plagget er skittent og være redd for at det skal lukte svette av oss. (NEG190k52a)<br />
Det garantert rene er trygt, mens en mulighet for lukt innebærer usikkerhet og<br />
redsel. Valget av personlig pronomen oss i det siste sitatet, indikerer at denne<br />
redselen ikke bare gjelder hennes egne eventuelle svetteluktende klær, men<br />
også noen andres, trolig familiens. For som en annen formulerer det,<br />
Jeg har forsøkt å forklare at når en mann går sjuskete eller møkkete kledd, så<br />
tenker ikke folk: Han kunne nå kledd seg ordentlig. Nei, da tenker de. «Hvilken<br />
kjerring har han! (min oppfatning)». (NEG190k38b)<br />
De skitne klærne vil på en helt annen måte tolkes som et uttrykk for kvinnens<br />
egenskaper og personlighet. For menn derimot kan skitne klær sees på som et<br />
mer <strong>til</strong>feldig og isolert fenomen. Dette vil jeg arbeide videre med i prosjektets<br />
neste del.<br />
En kvinne skriver mye om de sosiale dimensjonene ved <strong>rent</strong> tøy. «Jeg<br />
er stor i størrelsen og svetter mye – også som senskade av nakkesleng. Så det<br />
er psykisk viktig å vaske seg – svette ser urenslig ut» (NEG190k57b). I sammenheng<br />
med hvorfor det er blitt mer klesvask i dag enn tidligere skriver hun<br />
videre:<br />
Det er bare blitt slik, at det er flaut, ja, skammelig. Å se skitten ut. Å gå i samme<br />
bluse/T-skjorte to dager på rad, nei, det gjør vi bare ikke. Da føler vi at det blir<br />
snakk bak ryggen på oss! Det er litt det samme som med pers. hygiene, vi skal<br />
være kjønnsløse og nøytrale før parfymen. (NEG190k57b)<br />
Her ser vi flere interessante ting. Hun går langt i å beskrive de andres reaksjoner.<br />
Videre kobler hun kravet om variasjon og kravet om renhet sammen, på<br />
den måten at det er redselen for å stemples som skitten som blir forklaringen<br />
på variasjonskravet. Andre har, som vi før har sett, forklart dette kravet med<br />
redselen for å fremstå som fattig. Hun diskuterer også kroppslukt, og oppfatter<br />
kravet om fravær av kroppslukt nettopp som et krav om å fremstå ukjønnet.<br />
Hennes forståelse av kroppslukt ligger dermed nær Fyrands, med hans understreking<br />
av kroppsluktens kommunikative funksjoner i forbindelse med<br />
kjønnslivet. Hun skriver, slik jeg tolker det, at parfymen alene skal gi oss et<br />
luktmessig kjønn. En annen mulig tolkning er at hun her bruker «kjønnsløs» i<br />
en mer overført betydning, som steril (ren).<br />
Frems<strong>til</strong>lingen vektlegger på den ene siden de rene klærnes betydning<br />
for henne selv og hennes psykiske <strong>til</strong>stand. På den annen side snakker hun om
Change language