You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
108<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
tiår senere var vinneren kåret: «Trommelmaskin er best» og den helautomatiske<br />
varianten er å foretrekke (Sandeberg 1977:55). Den teknologisk utprøvende<br />
perioden var avluttet. Likevel var det fortsatt mange som hadde pulsator-<br />
og agitatormaskiner i tiåret etter. Dette var eldre maskiner som suksessivt<br />
ble byttet ut mot mer moderne modeller (Wold 1986:41,49).<br />
Den automatiske husholdningsmaskinen kom for å bli og gikk sin seiersgang<br />
på 1950-tallet. Jordbrukstellinga i 1959 viser at 53 % av alle hushold da hadde<br />
vaskemaskin, <strong>til</strong> tross for etterkrigstidens økonomiske og varemessige<br />
knapphet (Melby Avdem & Melby 1985:165). På 1960-tallet var det helt klart<br />
at de private husholdningsmaskinene var den løsningen som hadde fremtiden<br />
for seg. «Vaskemaskin er arbeidsbesparende og bør være noe av det første<br />
man kjøper av husholdningsapparater» (Christensen m.fl. 1964:31). I 1973<br />
hadde 72 % av husstandene dette hjelpemiddelet (Sandlie 1999:7). I 2002<br />
mellom 95 og 97% (Arild & m.fl. 2003).<br />
Hjelpemidler <strong>til</strong> tørking<br />
Tørkingen av vasken ble også teknifisert i løpet av 1900-tallet, men ikke i<br />
samme utstrekning som vaskearbeidet. Løsningene oppvarmet tørkerom,<br />
tørketrommel og tørkeskap, omtales i litteraturen på 1930-tallet, men får<br />
større utbredelse først på 1970-tallet. I 1996 hadde 97 % av norske husstander<br />
vaskemaskin og 44 % tørketrommel (Sandlie 1999). I 2002 hadde andelen<br />
tørketromler økt <strong>til</strong> 47 % (Arild & m.fl. 2003). Vaskemaskin inngår i det<br />
Sandlie definerer som «standardpakken». Den er en del av det utstyret en<br />
husholdning må ha av gjenstander for å kunne <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>le den kulturelle<br />
definisjonen av et hjem (Sandlie 1999:74). Tørketrommelen derimot er en av<br />
flere mulige løsninger på problemet tørking av tøy.<br />
Motstand og begeistring<br />
Vask av tøy hadde vært et høyt verdsatt kunnskapsområde, så skepsisen <strong>til</strong> de<br />
nye metoder var dermed ikke uventede. Det ble hevdet at maskinene slet på<br />
tøyet og at de ikke vasket <strong>rent</strong>. Dette var dermed også viktige spørsmål for<br />
vaskeekspertene å utrede (Madsen 1925), (Hansen 1952), (Jagmann 1959a).<br />
Det er selvfølgelig en mulighet for at disse påstandene først og fremst var<br />
vikarierende argument med et passe rasjonelt <strong>til</strong>snitt, og at uviljen hadde en<br />
annen begrunnelse.<br />
<strong>Fra</strong> Sør-Afrika er en motstand mot vaskemaskiner i dag forklart med<br />
fores<strong>til</strong>lingen om at vaskemaskinen skaper late (og dermed uanstendige)<br />
kvinner (Meintjes 2001). Dette perspektivet har jeg bare funnet antydninger<br />
av i det norske materialet.<br />
Et unntak er i boken Med støv på hjernen. Der blir kvinnene i oppgangen<br />
enige om å få <strong>til</strong>bake den gamle bryggerpannen istedenfor den nye<br />
maskinen. Begrunnelsen for dette var at ingen av husmødrene vil være dårli-
Change language