Fra rent til nyvasket - SIFO

Begrunnelser for klesvask 143
Flekker er et stort tema i lærebøkene. Men ikke nødvendigvis som
begrunnelse for å vaske klærne. I boken Vask og reinhold av tekstiler, hus og
innbo fra 1964 får vi vite at flekken kommer fra oss selv, fra omgivelsene og
fra matvarene (Amundsen 1964:43). Flekker og smuss er her synonymt.
Dermed kunne en tro at de flekkete klærne er selve skittentøyet. Men der tar
vi feil. Flekkfjerning er et eget kapittel i boken. Her får vi vite at «Flekkete
tøy er udelikat og gir et uordentlig og sjuskete inntrykk». Begrunnelsen for å
fjerne flekkene er klar og boken foreslår at vi setter et oss et motto: «Vekk
med flekken så fort den kommer» (Amundsen 1964:77). Det anbefales en
rekke ulike metoder og midler for dette, men ikke vask. Det er likevel tydelig
at klærne kan være skitne. I listen av råd for å unngå skjolder ved
flekkfjerning finner vi at disse kan skyldes at «tøyet var meget skittent, og ved
rensing er det blitt reint omkring flekken. En slik skjold vil forsvinne ved bruk
av plagget» (Amundsen 1964:82). Heller ikke her nevnes vask (eller rens)
som alternativ. Som vi tidligere har sett var ikke vask av gangklær utbredt på
1960-tallet.
Noen år etter er dette endret. «Dei fleste flekker går som vel er, bort
med vanleg vask» (Nossum 1977:16). I årene som følger forblir vask den
vanlige måten å fjerne flekker. Bare noen flekker må gis spesialbehandling
men «de fleste flekker går bort i vask» (Levanto 1987:258).
Som læreboken fra 1964 mer enn antydet, er smuss og flekker svært
beslektet. Og det er, som vi fikk vite, da vanskelig å fjerne flekken uten at
stoffet blir renere. Behovet for å skille smuss og flekker blir mindre når
flekkfjerning blir en forbehandling for vask, og flekkfri vask en del av
vaskens hensikt. I 1991 får vi (omtrent som i 1964) vite at «urent og flekkete
tøy ser sjuskete ut og kan lukte vont». Vi får også vite at smuss kan være
«vannoppløselig (salt, karbohydrater og protein fra svette, stivelse, blod)»
eller vannuløselig som «fett og fargepigment fra kaffe, te, vin og lignende)
«På skittentøy er det alltid en blanding av disse to smusstypene. Vi kan derfor
ikke få flekkfritt tøy bare ved å bruke vann» (Bergan & Heistad 1991:158).
«Et godt vaskeresultat» er synonymt med «flekkfritt tøy» (Bergan & Heistad
1991:159).
Flekker på duker og andre innredningstekstiler har jeg dessverre for
lite materialet om. Men av egen erfaring vet jeg at her er det store sosiale
ulikheter.
Flekker fjernes normalt ved vask i dag. Flekkete tøy er lik skittentøy. Dette
var annerledes bare for 40 - 50 år siden. Flekker ble fjernet ved egne metoder
for nettopp flekkfjerning. Når flekken var fjernet var plagget rent. Derfor har
flekker økt kraftig som begrunnelse for vask, selv om ikke toleransen for
flekker har blitt mindre. Denne toleransen er knyttet til typen plagg, anledning,
og bærerens alder og innstilling til flekker. Jeg vet for lite om endringer