You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Helt og <strong>rent</strong> er største stasen 41<br />
Hvorvidt husmorprosjektet var en borgerliggjøring av kvinnen kan diskuteres<br />
(Rosenbeck 1996:29). Den hardt arbeidende husmoren er på mange måter ett<br />
brudd med det borgerlige idealet om «kvinnens stedfortredende fritid», som<br />
Veblen uttrykte det (Veblen 1976). Slikt sett har hun mer <strong>til</strong> felles med sine<br />
formødre i de arbeidende klasser. På den annen side var de målene som hun<br />
gjennom sitt arbeid skulle nå, borgerlige. Det var en gjenaktivering av familien,<br />
og en måte å knyttet mannen <strong>til</strong> (-bake <strong>til</strong>) avkom gjennom den nye kjernemetaforen:<br />
hjemmet. Det var husmorens sentrale oppgave å skape boligen<br />
om <strong>til</strong> et hjem og å holde mannen borte fra andre arenaer som gatene, serveringssteder<br />
og bordeller. På denne måten ble hjemmet en sentral størrelse i<br />
kampen mot de store sosiale problemer som kom i kjølvannet av industrialiseringen;<br />
alkoholisme, spedbarnsdødelighet og oppløsning av slekt og familiebånd.<br />
Mens kvinnen skulle ta ansvar for sin egen sunnhet, og for å gjøre boligene<br />
om <strong>til</strong> hjem, tok også det offentlige på seg viktige oppgaver i å skape<br />
rammebetingelsene for hjemmet. Et område var sosial boligbygging med <strong>til</strong>freds<strong>til</strong>lende<br />
sanitære ordninger. Et annet område var skole og opplæring.<br />
Husholdningen vitenskapliggjøres og deles inn i disipliner. På denne<br />
måten får kvinner og husarbeid legitimitet, men det fører også <strong>til</strong> en fremmedgjøring<br />
(Berner 1996, Kristensen Schmidt & Kristensen 1986). Kvinnens<br />
arbeid blir forsøkt gjort om <strong>til</strong> et yrke, der kunnskapen forvaltes av eksperter<br />
og utvikles gjennom forskning. Den enkelte kvinnes erfaringsbaserte kunnskap<br />
blir med dette usynliggjort og tatt fra henne. Hun ble den uvitende som<br />
måtte opplæreres. Som tidligere nevnt var Sundt imot denne utviklingen.<br />
Tre aktører ble særlig viktige i å få den gifte delen av den norsk kvinnelige<br />
befolkning <strong>til</strong> å godta sin nye rolle; husmorskolene, Husmorforbundet,<br />
og offentlig støttet opplysning og forskning. I det følgende vil de tre presenteres<br />
kort. Senere vil jeg komme <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> skrifter fra disse aktørene og hvordan<br />
jeg har benyttet dem som kilder.<br />
Norges første husmorskole åpnet i 1865. Skolen var privat og hadde<br />
<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> Selskapet for Norges Vel. Først 12 år senere ble det startet en<br />
husmorskole i offentlig regi. <strong>Fra</strong> begynnelsen hadde husmorskolene en nær<br />
<strong>til</strong>knytning <strong>til</strong> de landbruksfaglige miljøer, men etter hvert ble dette båndet<br />
svekket (Fuglerud 1980).<br />
I 1919 opprettet regjeringen en komité for å vurdere obligatorisk<br />
husmorskole for alle jenter. Men komiteen fikk ikke gjennomslag for sine<br />
planer om lovbestemt obligatorisk opplæring i husmoridealet. Først i 1936<br />
kom en ny folkeskolelov der det ble bestemt at husstellundervisningen skulle<br />
være obligatrisk i by-folkeskolen. For framhaldsskolene ble dette obligatorisk<br />
fra 1946. Utbyggingen av husmorskoler gikk raskt fram <strong>til</strong> 1920, men mellomkrigstiden<br />
førte <strong>til</strong> nedskjæringer av offentlige utgifter og dermed stagnasjon<br />
i arbeidet. Etter andre verdenskrig var det stor uenighet om hvordan ut-
Change language