You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
94<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
«Serviett på bordet ligg 1 uke eller mer dersom det ikkje er ekstra uheld»<br />
(NEG190k17). «Duker vasker og stiver jeg når det har samlet seg opp en større<br />
mengde» (NEG190k51d). «Løperne som ligger på bord og skap vaskes før<br />
jeg legger på juleløpere. Jeg stryker de <strong>nyvasket</strong>e og har dem liggende klar <strong>til</strong><br />
julestasen skal ut» (NEG190k31a). De yngre skriver bare om duker i forbindelse<br />
med slettgjøring. Flere nevner at duker strykes, men duk brukes bare <strong>til</strong><br />
jul.<br />
I perioden 1870 og fram <strong>til</strong> 1950 vokste mengden innredningsteks<strong>til</strong>er i skitentøyet<br />
kraftig. Dette hadde flere årsaker. En var at mengden økte totalt sett,<br />
delvis som et resultat av bedre økonomi i hjemmene, men også som et resultat<br />
av tidens mote og forståelse av et hjem. En annen grunn var det fokuset vaskelitteraturen<br />
satt på nettopp denne typen teks<strong>til</strong>er. Det kan se ut <strong>til</strong> at vaskehyppigheten<br />
kom opp på et høyt nivå tidlig, og at vi opp mot vår tid kan se en<br />
<strong>til</strong>bakegang både i bruken av teks<strong>til</strong>ene, og i hvor ofte de vaskes. I dag fremstår<br />
en rekke av innredningsteks<strong>til</strong>ene som et valg, og ikke som en nødvendighet.<br />
Det er også innen dette området at engangsprodukter og produkter i<br />
plast, voks og lignende har fått størst gjennomslag. Hvor viktig de tidkrevende<br />
prosedyrene knyttet <strong>til</strong> vask har vært for denne omleggingen er uklart.<br />
4.3 Den totale vasketøymengden<br />
I det foregående har vi sett hvordan mengden av de ulike teks<strong>til</strong>ene i skittentøyet<br />
har variert. Det meste har økt, men ikke etter samme kurve. For å se de<br />
ulike delene av helheten må vi også ha et øye for denne helheten. Den totale<br />
vasketøymengde kan studeres som mye forskjellig, som tid eller mengde, fiber<br />
eller farger.<br />
4.3.1 Mengde, tid og antall maskiner<br />
I tidligere studier av klesvask er det benyttet ulike mål for å se på utviklingen<br />
i mengden. Den har blitt målt i arbeidstid, som kilo, eller som antall maskiner.<br />
Dette gjør det vanskelig å sammenligne undersøkelsene. I <strong>til</strong>legg er det enten<br />
beregnet på individ- eller husholdsnivå. I de litt eldre undersøkelsene opprettholdes<br />
det et klart skiller mellom ulike deler av klesvasken som ukevask, småvask<br />
og storvask. Dette gjør bildet ytterligere komplisert.<br />
Som et utgangspunkt vil jeg, lik 1950- og 1960-tallets vaskeksperter,<br />
bruke en familie på to voksne og to barn (uten spedbarn). De tallene jeg bygger<br />
videre på er laget på grunnlag av svært ulikt materiale. Noen bygger på
Change language