You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Begrunnelser for klesvask 179<br />
for normen om avhold fra arbeid henger igjen så sterkt knyttet <strong>til</strong> akkurat<br />
klestørk. Det er jo mange andre ting som både kan oppfattes som like mye<br />
arbeid, og ikke minst mer forstyrrende (for eksempel motorsager og elektriske<br />
gressklippere). Der<strong>til</strong> er det påfallende at det ikke er arbeidet, men resultatet<br />
av det som er i fokus. Hvorfor oppfattes akkurat behengte klessnorer som så<br />
forstyrrende for helgefreden?<br />
Et mulig svar finnes i skillet mellom arbeid og fritid. Hvis vi definerer<br />
hagearbeid som fritid (og ikke arbeid) vil gressklipping ikke bryte med<br />
søndagen som fridag, bråk eller ikke. Det vil derimot klesvask. Det bærer<br />
fortsatt i seg et minne om hardt og nødvendig kvinnearbeid. Selv om noen<br />
liker det, så er det uomtvistelig arbeid, og et arbeid som kan foregå andre<br />
dager.<br />
Skillet mellom arbeid og fritid som forklaring på motviljen mot søndagstørk<br />
styrkes av følgende sitat: «Jeg tørker ikke tøy ute på søndager, - unntatt<br />
om sommeren når vi kommer hjem med vått badetøy» (NEG190k37b).<br />
Badetøyet har ikke vært vasket, men snarere brukt i en høyt skattet fritidsbeskjeftigelse;<br />
utendørsbadet. Det kan ikke forstyrre fridagen, som helligdagen<br />
har utviklet seg <strong>til</strong> (Skjelbred 1993). Forståelsen av fredningen av søndag som<br />
fridag kommer språklig fram i setningen «Prøver ikke å vaske klær på søndager<br />
→ fridag» (NEG190k80). En annen tar med «Sen lørdag» i forbudstiden<br />
for klestørk (NEG190m26b). Denne redegjørelsen peker seg også ut vet at han<br />
skriver om dette i store bokstaver, mens resten av besvarelsen er holdt i små.<br />
Han understreker dermed at dette med søndagstørk er viktig.<br />
Jeg finner lite egentlige begrunnelser for denne tørkerestriksjonen.<br />
Men noen spredte antydninger. En kvinne forteller at i hennes barndom var<br />
det ingen «skikkelige mennesker som forstyrret helgefreden med hverdagslige<br />
ting» (NEG190k21a). En annen forteller om det visuelle inntrykket tøy <strong>til</strong> tørk<br />
gir, og hun forteller om en endring <strong>til</strong> en mer restriktiv holdning. Moren fikk<br />
en Hoover-vaskemaskin rett etter krigen, hun hadde fire barn og bodde i en<br />
«stor gammeldags leilighet».<br />
Vi hadde klessnorer tvers over gården, fra soverommet <strong>til</strong> kjøkkenet (huset var<br />
bygget i t-form) og der hang tøyet <strong>til</strong> tørk. Jeg bor i samme huset i dag, men nå er<br />
det ikke lov med slike løsninger, nei! Det ville nok heller ikke se så pittoresk ut<br />
her i byen som i italienske småbyer. (NEG190k37a)<br />
Spørsmålet blir da, hvorfor ikke? Hva er pittoresk med klessnorer på kryss og<br />
tvers? Den samme sammenligningen finnes i En mann og hans vask, der oppvigleren<br />
mot husmortyranniet henviser <strong>til</strong> at skandinaver i <strong>Fra</strong>nkrike eller Italia<br />
«faller i staver over romantiske bakgårder hvor fargerike klæsplagg henger<br />
på snoren og vifter i vinden» (Mykle 1996:179). Den pertentlige husmoren<br />
henviser <strong>til</strong> «kristendommens grunnverdier», hun tror riktignok ikke at Vår