Fra rent til nyvasket - SIFO

7 Den store vaskefesten 26
Jeg vil nå samle trådene ved å svare på spørsmålet; hvorfor vasker vi klær? Vi
forstås da både som vi som i dag vasker, og som vi som har vasket klær i
Norge fra 1860 og frem til i dag. Til slutt vil jeg diskutere de teoretiske
perspektivene jeg har brukt for å se skittentøyet opp mot de empiriske funnene
som er gjort.
Spørsmålet om hvorfor vi vasker klær vil bli besvart med
utgangspunkt i rapportens helt sentrale ord: skittentøy. Først ved å se på
skitten og så ved å se på tøyet.
7.1.1 Skitten
Det mest opplagte svaret på spørsmålet er at vi vasker for å få klærne rene,
altså for å fjerne skitten. Men som tidligere diskutert er kategoriene rent og
skittent kulturelle. Dette vil ikke si at møkk ikke finnes, men at hva vi
oppfatter som så skittent at det trenger vask vil være kulturelt betinget.
Hvor mye møkk som skal til for at et plagg må vaskes er avhengig av
en rekke forhold. Klær som er brukt kan henges inn i skapet, men ikke legges.
Da må de først vaskes, selv om de ikke bærer synlige spor etter bruk. En
dressbukse vaskes sjeldnere enn bukser uten press, selv om det bare er noen
nyanser som skiller dem i forhold til hvor kroppsnære de er og hvordan de
brukes. Vi ser dermed at skitt vurderes ulikt avhengig av typen plagg, og at
graden av skittenhet preger oppbevaringen av klærne.
Bærerens posisjon og alder, og anledningen klærne brukes i, er også
forhold som påvirker hvordan skitt oppfattes. Barn kan ha flekker, voksne
skal være rene, og eldre er spesielt udelikate hvis de bryter normene for renslighet.
Møkk godtas lettere utendørs og i helt private sammenhenger. Klærne
26 (NEG190k25b).