Fra rent til nyvasket - SIFO

44
Fra rent til nyvasket
finerte seg mer som mødre enn som husmødre. Det var barnas sosiale, fysiske
og mentale utvikling de i særlig grad så som sitt ansvar. I den grad de gamle
husmorferdigheter var egnet til sosial prestisje var det innenfor området mat.
Samtidig kan en tenke seg at gamle husmordyder fortsatt vil henge i. Skitne
klær og vond lukt vil trolig fortsatt gå ut over husmorens anseelse, uavhengig
av om hun mener at det er rettferdig at mannen tar «sin del». Det er dermed
trolig grunnen til at husarbeidet er blitt særlig konfliktfylt.
Kunnskapen vi har om «de frigjorte» kvinnenes husarbeid er begrenset.
Men gjennom sin dominans i offentlig debatt og i forskning er deres synspunkter
og virkelighetsforståelse godt kjent, og har bidratt til tolkningen av
husarbeid så vel som av husmorsprosjektet.
I folkelige miljøer har forløpet vært annerledes. For det første hadde
ikke denne gruppen kvinner i like stor grad hatt økonomisk anledning til å
delta i husmorprosjektet på heltid. Det var således mindre å gjøre opprør mot.
I tillegg kom det at de i mindre grad sympatiserte med kvinnebevegelsen. Om
husarbeid i disse miljøene vet vi mer gjennom norske etnologiske og antropologiske
studer (Borchegrevink & Holter 1995, Døving 2001, Døving 2002,
Gullestad 1984, Solheim 1995, Thorsen 1993). Et fellestrekk ved studiene er
den stabiliteten sammenhengen mellom kvinners dydighet, kvinnelighet i positiv
forstand, og husarbeid oppviser. Dette kan synes overraskende i forhold
til den offentlig diskurs knyttet til husarbeidet og kvinnelighet vi har hatt siden
1970-tallet. Men det vi ikke vet er om dette er et særlig fenomen for folkelige
miljøer, eller om også den intellektuelle middelklassen viderefører slike
holdninger. Selv vil vi selvfølgelig sverge på noe annet.
En siste gruppe kvinner, de borgerlige konservative, har vi enda mindre
kunnskap om. De hever sin røst for kvinners «rett til å velge» (hjemmet).
Samtidig som de også har økonomisk mulighet til å ha et perfekt hjem uten å
gjøre husarbeidet selv.
Avviklingen, eller kanskje videreføringen av husmorprosjektet innenfor
de ulike miljøene, reiser problemstilinger som er altfor omfattende til å
besvares i denne undersøkelsen. De kildene jeg har valgt er blant annet for lite
egnet til en klasseanalyse. Jeg vil likevel være å oppmerksom på de klassemessige
ulikhetene som trolig vil finnes.
2.1.3 Skjønnhet og velvære
Temaet hygiene er i dag lite synlig i den offentlige debatten. Men det vil ikke
si at temaet ligger dødt. Ukebladenes fokusering på helse og velvære og på de
uante muligheter det kommersielle markedet gir for å holde kroppen ung, myk
og velduftende, kan sees som en videreføring av sannhetsregimets arbeid.
Ukebladene, i likhet med sunnhetsbøker (Mellemgaard 1998:310) henvender