Fra rent til nyvasket - SIFO

192
Fra rent til nyvasket
At vask også sliter gjør den samme boken oss oppmerksom på. Men denne
slitasjen kan i følge boken forebygges. «Hvis vi vrenger plaggene før vask,
kommer det meste av denne slitasjen på vrangen, hvor den ikke vil synes»
(Statens Institutt for Forbruksforskning 1977:11). Dette er bare en del av
sannheten. Vaskeekspertenes store fokus mot hvilke vaskemetode som sliter
minst, viser at dette er godt kjent.
Bare en av disse to formene for slitasje omtales i NEG- materialet,
slitasjen ved vask. Dette nevnes som oftest i forbindelse med at vi vasker (for)
ofte. Sjeldnere vask ville dermed være mer økonomisk. Økonomi synes
likevel å være langt ned på listen når beslutningen om vask foretas. «Men jeg
gremmet meg over utvasket tøy som kunne vært pent meget lenger»
(NEG190k30b). Verdien av tekstiler har, som tidligere påpekt, falt drastisk
mellom 1950 og i dag. Dette kan være med på å forklare hvorfor de
økonomiske argumentene for vask ikke lenger synes relevante. Men dette
forklarer ikke hvorfor de til en hvis grad brukes mot hyppige vask.
I vaskeråd og vaskevaneundersøkelser har jeg ikke funnet diskusjoner
om det siste tema. Der heter det gjennomgående at ofte vask er god økonomi.
Det samme gjelder lærebøker. Men i en bok fra 1997 heter det at «Rensing og
stadig vask i maskin sliter mye på tøyet» (Kjøllesdal, Løvaas & Nossum
1997:122). Dette brukes som argument for mer flekkfjerning, børsting og
lufting. Selv om bøkene ikke påpeker at det er dårlig økonomi (eller dårlig for
miljøet) med de stadige vaskene, kommer det indirekte fram at forfatterne er
klar over at vasken ikke alltid er så skitten. «Vaskemaskinen har programmer
for forvask og hovedvask, og når tøyet er skittent bruker vi begge deler»
(Jøtun 1995:99). Det framstår dermed som at det er normalt at tøyet ikke er
særlig skittent.
I de eldre bøkene er oppmerksomheten mer rettet mot stell, enn mot vask.
«Det er det daglige pass og stell av klærne som holder dem pene – og får dem
til å vare» (Brøgger 1960:92). Det daglige stellet omfatter en rekke ting, fra å
henge klærne pent opp på egnede kleshengere til å presse dem ofte. Det siste
er det delte meninger om. Vi har før sett at den påfølgende pressingen faktisk
brukes som argument mot å rense klærne i det hele tatt fordi pressingen sliter
på klærne (Roetzel, Beer & Feierabend 2000).
Møll ødelegger klær, og møllen trives best i skitne tekstiler. «Klær
som ikke er møllsikret, bør være rene før de henges bort» (Statens Institutt for
Forbruksforskning 1977:21). «Om våren, når vi ikke trenger ullteppene mer,
bør vi vaske dem før vi legger dem bort, ellers går det lett møll i dem. Det er
også uhygienisk å legge bort skitne ting» (Ambjørnrud 1967:218). Her ser vi
at det økonomiske argumentet er det primære, det hygieniske sekundert.