Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Referert litteratur og trykte kilder 207<br />
Forskjellen mellom yngre og eldre kan her forstås som en rest av et tidligere<br />
system. Klærne ble før gitt en individuell behandling <strong>til</strong>passet det problemet<br />
som skulle løses. Mye av det som i dag sendes på vask, ville tidligere blitt tatt<br />
hånd om ved bruk av andre metoder. Lufting, pressing, børsting, risting og<br />
pen opphenging var de viktigste. I <strong>til</strong>legg ble selve vaskearbeidet utført differensiert<br />
med ekstra såpe og mekanisk bearbeiding på synlige skitne partier. I<br />
dag gir de fleste all vask den samme behandlingen; vask i maskinen.<br />
Mengden skittentøy har økt kraftig, samtidig som mengden skitt i det<br />
skitne tøyet er blitt mindre. Det siste skyldes økt byttefrekvens, økt<br />
vaskehyppighet og en ny livss<strong>til</strong> der færre arbeider direkte med jord og dyr. 28<br />
Dermed er det forståelig at skitten blir mindre dominerende i begrunnelsene<br />
for vask og at vaskevanene også endres.<br />
Vi vasker stadig mer, men ikke nødvendigvis bedre. Lavere<br />
temperaturer, mindre bruk av forvask, mindre vann involvert i<br />
vaskeprosessen, og mindre miljøfarlige kjemikalier sørger for det. Satt på<br />
spissen kan vi si at deler av dagens vask er <strong>til</strong>passet et skittentøy som ikke er<br />
skittent. Men når en felles behandling gis som et minste felles multiplum, har<br />
det sine omkostninger. Økonomisk og miljømessig er det ingen god idé å<br />
kokvaske klær med kraftige vaskemidler og mye vann når klærne ikke er<br />
skitne. På den andre siden kan de bortimot rene klærne bli like fulle av<br />
bakterier som resten etter en omgang i maskinen på lav temperatur (Arild &<br />
m.fl. 2003). En løsning her er større grad av sortering, men også den er<br />
problematisk. Stor grad av sortering fører lett <strong>til</strong> mange halvfulle maskiner,<br />
mer arbeid, og lenger lagring av skittentøyet.<br />
7.1.2 Tøy<br />
Tøy kan være både stoffer og klær 29 . Endringene i skittentøyet er ikke bare en<br />
endring i mengde, men også en endring i sammensetning. Endring går blant<br />
annet fra vevde stoffer <strong>til</strong> klær.<br />
I Sundts beskrivelse av Norge på 1860-tallet ble klær i liten grad<br />
vasket. På 1950-tallet utgjorde klær for voksne en liten del av klesvasken.<br />
Bare deler av klærne ble regnet som en del av vaskeproblemet. I dag er klær<br />
en vesentlig del av det som vaskes.<br />
Det er flere grunner <strong>til</strong> at det i dag ligger mye klær i skittentøyet. Den<br />
første har med det økte fokuset på kroppslukt å gjøre. En viktig funksjon klær<br />
28 Trolig blir likevel en del av klærne fortere skitne enn før. Når klesvask blir enklere, blir<br />
samtidig skitt og søle mindre «farlig». Barn lærer ikke å passe seg og klærne. Voksne bruker i<br />
langt mindre grad beskyttelsesplagg ved grovarbeid. Jeg har kun materiale om det siste.<br />
29 I følge bokmålsordboka kommer tøy av norrønt tygi 'redskap, utrustning'. Det har tre<br />
betydninger: Vevde stoffer, klær, utstyr, som i sammensetningen seletøy.
Change language