You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Begrunnelser for klesvask 149<br />
enkle forhold i en liten leilighet: «Det var også daglig stryking av trøyer, skjorer<br />
med blondekant, kluter, flanellsbleier og sparkebukser». Fortellingen avsluttes<br />
slik: «Da var jeg ung og sterk (…) En slik vaskehistorie virker utenkelig<br />
i dagenes Norge!» (NEG190k37b). Trolig er det slitet og de dårlige arbeidsforholdene<br />
som forfatterinnen mener er «utenkelig» i dag. Men på meg<br />
synes prioriteringene å være vel så utenkelige. Hvis hun hadde mye å gjøre<br />
under dårlige forhold, hvorfor strøk hun da bleier, kluter og sparkebukser? Jeg<br />
har også hatt baby med blondekanter på trøyen, men stryke dem? Tenkte jeg i<br />
det hele tatt på det? Informanten tar ikke opp dette <strong>til</strong> diskusjon. Det var slik<br />
det var.<br />
En mulig forklaring på hvorfor man skulle er hva man har lært av sin<br />
mor. Én forteller at hun strekker sengetøy og håndklær:<br />
Strykingen begrenser seg <strong>til</strong> duker, små putevar, skjorter, bluser, lommetørklær.<br />
Jeg liker å stryke tøy, gikk for øvrig i en god skole hos min mor som igjen hadde<br />
en meget nøyaktig mor. Det tenker jeg ofte på når jeg selv synes jeg er litt for<br />
lettvint. (NEG190k37d)<br />
Tradisjonen fra «mor» følges ikke alltid. Denne kvinnen skriver om hvordan<br />
hun hjalp sin mor å strekke laken «Jeg skjønte aldri hvorfor vi gjorde det»<br />
(NEG190k1938). Selv stryker hun lite, ikke en gang alltid lommetørklærne.<br />
Begrunnelser og konsekvenser<br />
Som de siterte eksemplene fra NEG- materialet har vist, gjøres det i stor grad<br />
rede for opplevelser, praksis og endringer i praksis uten at vi får vite noe om<br />
hvorfor. Det trykte materialet er enda mer taust på dette feltet. De manglende<br />
begrunnelsene er spesielt påtakelige fordi praksis er så varierende. Jeg har<br />
funnet fram <strong>til</strong> noen begrunnelser. Disse er, kanskje ikke overraskende, å<br />
finne i det eldre materialet.<br />
En av de mest opplagte begrunnelsene er gleden over resultatet. Men<br />
dette behøver ikke å gjelde hele arbeidet. En eldre kvinne skriver at hun er<br />
sliten av all skjortestrykingen etter en mann og tre sønner «og kurven med<br />
stryketøy er ofte for full». Når det kommer <strong>til</strong> lintøyet er det annerledes «å få<br />
duker og håndklær og servietter glatte og skinnende gir lønn for strevet»<br />
(NEG190k22). «Det er en fornøyelse å legge nystrøkne (rullet) tøy på plass!»<br />
(NEG190k33).<br />
En bok som skiller seg ut ved at arbeidet med slettgjøring på ingen<br />
måte tas som en selvfølge, men som noe ekstravagant, er Jon Almaas’ Slik<br />
blir du husets herre. Han mener at å stryke putevar er en grei jobb som selv<br />
husets herre kan mestre og som er godt egnet <strong>til</strong> å imponere en partner. Han<br />
går også nøye gjennom stryking av laken og dynetrekk, og estimerer et tids-