Fra rent til nyvasket - SIFO

120
Fra rent til nyvasket
Jeg har i fremstillingen forsøkt å forfølge de ulike begrunnelsene og måter å
forstå disse på. Dette har ført til at fremstillingen hopper i tid. Skolebøkene og
vaskeundersøkelsene er skrevet mellom 1950 og i dag. NEGs informanter
snakker for det meste om vask slik de praktiserer det i dag, men gjennom sin
alder er de på ulike måter forankret i tiden før. Også i dette kapitlet vil jeg
trekke noen linjer tilbake til Sundt.
Begrunnelsene er diskutert i kapitel 6. De ulike typene estetiske
begrunnelser er den desidert største delen. Grunnen til dette er at estetiske
begrunnelser er rikelig tilstede i alle de kildene jeg har benyttet. For flere av
de andre begrunnelsene gjelder det at de bare eksisterer i en type av kilder.
6.1 Estetiske
Estetikk er læren om det skjønne, om det sanselige. I forhold til vask er det
bare hørselen som ikke er involvert. Lukten, synet og følelsen derimot er
viktig for å avgjøre om noe er rent eller skittent, og viktige argumenter for
vask.
Fra et biologisk ståsted vil man kunne argumenter for at estetikk og
hygiene er det samme. Sansene våre er en del av vårt forsvarsapparat som
beskytter oss mot farlige stoffer. Det som lukter vondt, kan være farlig. Men
sanseinntrykkene er også kultur. I gjennomgangen av Prosjekt husmor så vi at
husmoren utviklet en fintfølende nese og et skarpt blikk egnet til å avsløre det
minste støvkorn eller det minste snev av forråtnelse. Sanseapparatet vårt er
medfødt, men det vil ikke si det samme som at alle ser og lukter det samme.
Sansene kan utvikles og inntrykkene må tolkes. Hvitt er ikke bare hvitt, – men
kan som Lilleborg så ettertrykkelig har lært oss, også være «Blenda-hvitt».
6.1.1 Hvitere enn hvitt
Hvitt og sort er blant de fargene med flest og sterkest symbolske betydninger.
De er likevel strengt tatt ikke farger, men tvert i mot lys, eller fravær av lys.
Flere av de betydningene som er knyttet til hvitt står i kontrast til nettopp sort,
men også i noen tilfeller til farger eller til noe mer ubestemmelig urent. I vår
kultur er hvitt sterkt forbundet med det guddommelige, med renhet, liv og lys.
Gud fremstilles som hvitkledd (i likhet med Zevs), og guddommelig nærvær
fremstår i hvitt; hvite duer, engler, lam og så videre. Betydningen av hvitt i
forhold til svart betyr en rekke ting der hvitt alltid er moralsk mer høyverdig
en sort eller grått; den hvite rase, hvit magi, «hvitvasking» av penger og så
videre.