Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
120<br />
<strong>Fra</strong> <strong>rent</strong> <strong>til</strong> <strong>nyvasket</strong><br />
Jeg har i frems<strong>til</strong>lingen forsøkt å forfølge de ulike begrunnelsene og måter å<br />
forstå disse på. Dette har ført <strong>til</strong> at frems<strong>til</strong>lingen hopper i tid. Skolebøkene og<br />
vaskeundersøkelsene er skrevet mellom 1950 og i dag. NEGs informanter<br />
snakker for det meste om vask slik de praktiserer det i dag, men gjennom sin<br />
alder er de på ulike måter forankret i tiden før. Også i dette kapitlet vil jeg<br />
trekke noen linjer <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> Sundt.<br />
Begrunnelsene er diskutert i kapitel 6. De ulike typene estetiske<br />
begrunnelser er den desidert største delen. Grunnen <strong>til</strong> dette er at estetiske<br />
begrunnelser er rikelig <strong>til</strong>stede i alle de kildene jeg har benyttet. For flere av<br />
de andre begrunnelsene gjelder det at de bare eksisterer i en type av kilder.<br />
6.1 Estetiske<br />
Estetikk er læren om det skjønne, om det sanselige. I forhold <strong>til</strong> vask er det<br />
bare hørselen som ikke er involvert. Lukten, synet og følelsen derimot er<br />
viktig for å avgjøre om noe er <strong>rent</strong> eller skittent, og viktige argumenter for<br />
vask.<br />
<strong>Fra</strong> et biologisk ståsted vil man kunne argumenter for at estetikk og<br />
hygiene er det samme. Sansene våre er en del av vårt forsvarsapparat som<br />
beskytter oss mot farlige stoffer. Det som lukter vondt, kan være farlig. Men<br />
sanseinntrykkene er også kultur. I gjennomgangen av Prosjekt husmor så vi at<br />
husmoren utviklet en fintfølende nese og et skarpt blikk egnet <strong>til</strong> å avsløre det<br />
minste støvkorn eller det minste snev av forråtnelse. Sanseapparatet vårt er<br />
medfødt, men det vil ikke si det samme som at alle ser og lukter det samme.<br />
Sansene kan utvikles og inntrykkene må tolkes. Hvitt er ikke bare hvitt, – men<br />
kan som Lilleborg så ettertrykkelig har lært oss, også være «Blenda-hvitt».<br />
6.1.1 Hvitere enn hvitt<br />
Hvitt og sort er blant de fargene med flest og sterkest symbolske betydninger.<br />
De er likevel strengt tatt ikke farger, men tvert i mot lys, eller fravær av lys.<br />
Flere av de betydningene som er knyttet <strong>til</strong> hvitt står i kontrast <strong>til</strong> nettopp sort,<br />
men også i noen <strong>til</strong>feller <strong>til</strong> farger eller <strong>til</strong> noe mer ubestemmelig u<strong>rent</strong>. I vår<br />
kultur er hvitt sterkt forbundet med det guddommelige, med renhet, liv og lys.<br />
Gud frems<strong>til</strong>les som hvitkledd (i likhet med Zevs), og guddommelig nærvær<br />
fremstår i hvitt; hvite duer, engler, lam og så videre. Betydningen av hvitt i<br />
forhold <strong>til</strong> svart betyr en rekke ting der hvitt alltid er moralsk mer høyverdig<br />
en sort eller grått; den hvite rase, hvit magi, «hvitvasking» av penger og så<br />
videre.