Fra rent til nyvasket - SIFO

Begrunnelser for klesvask 151
Noen ganger føler man at klesvasken yngler der den ligger, og det er bare et ork!!!
Selvfølgelig tar det tid, særlig hvis du bruker litt tid på å være nøye med å henge
opp til tørk, og stelle klærne. (NEG190k57b)
Men dette tar likevel mindre tid enn stryking. «Det hender at jeg vasker en
skjorte på nytt som min kone har vasket og ikke hengt opp ordentlig en gang
til istedenfor å stryke den» (NEG190m63).
Forslagene til hvordan man kan oppnå glatte tekstiler er mange. «Jeg legger
dem sammen og sitter de flate!» (NEG190m38a). «Det skjer at jeg legge en
klut over og rett og slett setter meg på dem en stund» (NEG19ok26a). «Når
buksene er vasket og henges våte i egen buksehenger blir de så fine så...»
(NEG190m38a).
En metode for å unngå stryking, er å velge tekstiler som ikke
«trenger» slettgjøring. «Laken er strekklaken så de bare «baller» jeg sammen.
(…) Heldigvis har det kommet lettstelte strykefrie duker på markedet. Vask
og heng opp. Duken er like flott» (NEGk52a). «Jeg prøver å tenke på
stoffkvaliteten jeg tenker strykefritt» (NEG190k52c).
I lærebøkene blir reduksjonen i arbeidet med klesvasken sett som en
konsekvens av de nye tekstilene.
Før utgjorde rulletøyet en større del av klesvasken enn det gjør i dag. Alt sengetøy
og dekketøy, alle glasshåndklær og håndklær var i lin eller bomull og skulle
rulles. I dag har vi til dels gått over til andre tekstilfiber som polyamid og
polyakryl. Vi har fiberblandinger som krever mindre etterbehandling, og tekstiler
som er krøllfribehandlet. Vi har også fått stoffer med en annen konstruksjon, som
bomullsfroté, kreppet bomull og bomullsjersey. De fleste har likevel en del tøy
som skal rulles. Vi kan da velge mellom (…) Håndrevet kaldrulle, elektrisk
kaldrulle, strykemaskin. (Heistad 1977:32)
At «tekstilene no er jo ofte strykefrie» er selvsagt et poeng i forhold til at «de
unge nu de stryker lite» (NEG190k27). Samtidig er denne forklaringen på
endringene ikke tilstrekkelig. Alle bruker ikke strykefrie klær, og alle liker
ikke stretchlaken og kreppet dynetrekk. Det vil ikke si at de dermed må
strykes. Motsatt både ruller og stryker de ivrige «strykefrie» materialer som
froté, jersey, krepp og så videre. At innføringen av de nye tekstilene har hatt
en betydning for reduksjonen i imperativet skulle synes åpenbart. Men når
man ikke lenger skal, så kan man også godt la det være på tekstiler som
tidligere absolutt ville falle inn i kategorien stryketøy.
Det finnes også andre måter for å redusere arbeidet med slettgjøring. En måte
er å la være å bruke tekstiler som «trenger» å strykes. «Bluser bruker jeg
sjelden nå, de må strykes de fleste» (NEG190k18). Ting som er vanskelig å
stryke, eller som de som stryker svært lite mener må strykes, havner «på
bunnen i et skap i kottet» (NEG190k57b).