Fra rent til nyvasket - SIFO

144
Fra rent til nyvasket
i denne toleransen, men trolig er den heller blitt større. I hvert fall i en del miljøer
og for noen typer klær, for eksempel barneklær. Hvis det stemmer at toleransen
i dag er større, har vi gått fra at flekkfritt tøy er lik rent, til at nyvasket
er lik rent, flekker eller ikke.
6.1.6 Kroppens avtrykk
Bruk gir tekstiler krøller og form av kroppen. Dette gjelder sengetøyet: «Etter
en stund blir det krøller, da er det tid for vask» (NEG190k66). Men også
klærne: «Vasker klær for å få dem rene – med ren lukt, og få bort skrukker og
knær» (NEG190k35a). En annen måte å formulere dette på er å vaske for å
oppnå «glatte» klær (NEG190k61b).
I likhet med flekkfjerning var det å fjerne kroppens avtrykk noe som
før ikke ble oppnådd gjennom vask. «Ofte blir det ende i skjørtet, kne i buksa
og albue i jakka. Dette kan presses vekk» (Amundsen 1964:74). Deretter
følger en oppskift på hvorledes dette gjøres. Som jeg tidligere har vært inne på
holder denne behandlingsformen seg fram til i dag knyttet til enkelte plagg.
Hvor mye klærne preges av kroppen avhanger av klærnes passform og
funksjon. En av klærs oppgaver er å forme kroppen. Boken Dress and
Undress: A history of women's underwear av motejournalist Elizabeth Ewing,
starter med et sitat av Christian Dior: «Without foundation there can be no
fashion» (Ewing 1989). Men her tok den kjente motedesigner feil.
Undertøyets formende funksjon avtok drastisk på 1970-tallet. Undertøyet ble
minimalt i størrelse og mykt i kvaliteten. Plagg som tidligere var en selvfølge
forsvant, eller ble forvandlet til synlige, selvstendige klær. Etnolog Kari-Anne
Pedersen har vist hvordan klærne, som tidligere skulle forme kroppen, i dag
formes av den. Dette muliggjøres gjennom klær i trikot og andre myke,
formbare kvaliteter. Fokuset på kroppens form forsvant ikke med det
formende tøyet, snarere tvert i mot viser Pedersen hvordan korsettet flytter inn
i kroppen og setter nye og for mange uopnåelige krav til form og fasthet
(Pedersen 2000).
Mens en del av de syntetiske fibrene har en stor formstabilitet, vil
naturfibere strekkes i bruk og gå sammen igjen i vann eller fuktighet. En av
informantene begrunner klesvask slik «Det er for at det ska bli rent – se pent
ut, lukte godt og trekke sammen fibrene, så tøyet får sin gamle form»
(NEG190kk30a). Dette gjelder dette ikke minst bomull.
Når bomullsklær tar form, gjør det samtidig at de kan formes av
kroppen. «En tid skulle jo olabuksa vaskes «på kroppen» for hver gang den
ble brukt» (NEG190k57b). Fiberens evne til å trekke seg sammen ved tørking
blir her brukt for å oppå en ekstra forming av kroppen.