You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sammendrag<br />
Begrepet tradisjonsmat synes å bli brukt stadig oftere og i mange svært forskjellig sammenhenger,<br />
av ulike aktører og til ulike formål. Denne rapporten drøfter og gir eksempler på hvordan<br />
tradisjonsmatbegrepet brukes i faglitteraturen og den norske samfunnsdebatten. Den<br />
understrekker at begrepet brukes uten at det klart defineres, som om det er et fenomen alle<br />
underforstått vet hva er. Det framgår også at begrepet ofte har en retorisk funksjon, der det<br />
brukes for å framheve visse ståstedsbestemte interesser og synsmåter. Klarest er dette kanskje<br />
når det knyttes til lokalsamfunn, nærings- og distriktsinteresser. Gjennomgående assosieres<br />
det med noe positivt, enten gjennom eksplisitte koblinger til andre positive verdier (lokalsamfunn,<br />
sunn mat osv.) eller ved at begrepet kontrasteres til forhold som oppleves som negative<br />
(som for eksempel ”junk food” eller industrimat).<br />
I kapittel 2 går vi inn på bruken av begrepet tradisjon, slik at vi bedre forstår forholdet mellom<br />
de to ordene ”tradisjon” + ”mat” som blir til tradisjonsmat. Begrepet ”tradisjon” bygger på tre<br />
hovedakser, nemlig 1) tid og 2) kulturelle sedvaner/ know-how og 3) meningsdybde. Meningsdybden<br />
må forstås i sammenheng med tid og kultur. Disse mekanismene er drivende<br />
for samfunnsendringer og den dynamiske prosessen basert på et samspill av overføring, innovasjon<br />
og tradisjon.<br />
Etter å ha sett nærmere på begrepet tradisjon, kaster vi blikket på begrepet ”tradisjonsmat”.<br />
Her ser vi på hvordan begrepet brukes i ulike sammenhenger; som i offentlige dokumenter, i<br />
kokkefaglige publikasjoner og i den samfunnsvitenskaplige faglitteraturen. Den nærings- og<br />
distriktspolitiske diskurs dominerer i de offentlige dokumentene, mens kokkene er mer opptatt<br />
av tradisjon som kilde for matfaglig fornyelse. Den akademiske debatten speiler den sosiopolitiske<br />
historie og funksjon, med fokus på identitet og mobilisering, hvor den kollektive forståelse<br />
står sentralt.<br />
I kapittel 3 går vi gjennom bruken av begrepet i bredere media, slik dette kommer til syne i<br />
nasjonale og regionale aviser og i vår egen forskning på forbrukeres holdninger og synspunkter<br />
på disse spørsmålene. Her brukes begrepet tradisjonsmat innenfor konkurrerende og til<br />
dels overlappende diskurser. Begrepet brukes både om det å bevare det gamle og om å fornye<br />
seg, om tradisjonelle erfaringsbaserte framstillingsmåter og vitenskaplige metoder, om<br />
hjemmemat og industriproduksjon, om håndverk og generiske produkter. Motsetningene er<br />
mange, men ikke alltid uforenlige: Etter en lang periode med bulkpreget matvaremarked her i<br />
landet, kan det derfor framstilles slik at en tilbakevending til tradisjonsmat oppleves som en<br />
fornyelse, som ”gammel framtid”.<br />
Det viser seg at noen aktører er mer fremtredende i noen diskurser enn andre. I tillegg kan<br />
aktørene tidvis hoppe fra diskursen til diskurs. Dette peker tilbake på kompleksiteten ved tradisjonsmatbegrepet.<br />
Det må alltid forstås ut fra konkrete eksempler og den kontekstuelle<br />
rammen det inngår i. I dette kapitlet presenterer vi også en idealtypisk fremstilling av de ulike<br />
diskursene som bygger på ulike normative forståelsesrammer knyttet til tradisjonsmat. Vi skiller<br />
mellom en konserverende diskurs, hvor tradisjonsmat må være som det alltid har vært. En<br />
innoverende diskurs, hvor tradisjonsmat må være en fornying av mattradisjonene. Og, en
Change language