Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

Tradisjonsmat – de faglige diskursene 27 Forskjeller mellom den klassiske enveis og den moderne dialogiske modellen, er ikke bare at overføringen går begge veier, men også at mottakeren selv velger hvilken informasjon han/hun vil ha. Informasjon benevnes dessuten i flertall, fordi det er mange ulike informasjoner som tilbys. Dynamikken understreker hvor mye tradisjon er knyttet til innovasjon. Dynamikken er knyttet til kontinuiteten, en ”kontinuitet som ikke kan reguleres fordi den har en mening.” 33 skriver Bérard et Marchenay. Tradisjon er da ikke bare en dynamisk prosess, men en meningsfylt prosess. Etnologene Bérard et Marchenay fokuserer gjerne på ”meningens mening” når det gjelder tradisjonsmat eller mat med spesiell opprinnelse. I en kommentar om den nye EU-forordning No 509/2006, som definerer det tradisjonelle ved forbruket med at kunnskapen ”blir overført mellom generasjoner”, skriver de at ”tradisjon er jo knyttet til overføring, men det må være i sammenheng med en historisk dybde som gir mening, og ikke som bare er nevnt”. 34 Denne meningen er både politisk og kulturelt, sosialt og økonomisk, siden mange faktorer påvirker vårt syn på det tradisjonelle. En kort oppsummering understrekker hvor viktig tradisjonsbegrepet er i forhold til tradisjonsmat. Det refererer til et mer eller mindre formaliserbart kulturelt innhold (teoretisk kunnskap, sedvaner/ knowhow), som overføres gjennom tiden ved at det overleveres til framtidige generasjoner eller hentes fram igjen fra tidligere generasjoner. Overføring og innovasjon er to sentrale verdier innenfor tradisjonsbegrepet, som også bygges på dynamikk, kontinuitet og kulturell mening. 2.3 Tradisjonsmat – mattradisjon i Norge Tradisjonell mat, tradisjonelle matretter, mat med tradisjon eller eventuelt mattradisjoner, språket har flere alternativer for å uttrykke at mat har røtter i norske vaner og matkultur. De fleste europeiske språk bruker både et adjektiv og et substantiv til å beskrive fenomenet, som for eksempel ”traditional food” (engelsk), ”alimentation traditionelle” (fransk) eller ”traditionel essen” (tysk). På norsk er det en viss forskjell mellom tradisjonsmat og mattradisjon. Tradisjonsmat legger tyngde på mat, med fokuset på hvilken type mat som skal betraktes som tradisjonelt. Mattradisjon legger mer vekt på tradisjon og konkrete sedvaner i forhold til mat. Norge har (sammen med Finland) et av de eldste folkeminnevitenskapelige universitetsmiljøene i Europa. Likevel, til tross for at tradisjon er blitt studert i over hundre år i Norge, har ikke mattradisjoner, eller tradisjonell mat blitt gransket like grundig som for eksempel folkemusikk eller folkeeventyr. Mens tradisjoner i matveien har blitt studert i tilknytning til identitetsbygging i andre europeiske land (i Frankrike for eksempel), er dette et relativt nytt forskningsobjekt i norsk sammenheng. 35 I tillegg har det ikke vært noe utbredt kulturell regionalisme i opposisjon til det nasjonale i Norge. B. Hodne hevder til og med at utviklingen av lokale kulturer har støttet opp om den norske identiteten som enhet. 36 2.3.1 Tradisjonsmat og tradisjonell mat i matbøker I mellomkrigstiden ble den første systematiske samling av eldre norske oppskrifter organisert. Der ble matoppskriftene mer betraktet som nasjonale og ”eldgamle” enn som tradisjonelle. I ”Norsk mat”, boken fra 1965 som er basert på etnologisk innsamlingsmateriale, er heller ikke tradisjon eller tradisjonsmat nevnt: forfatterne snakker om gammelt kosthold, gamle matretter og matskikker. De refererer nostalgisk til fortiden og beskriver ”norsk mat” på samme måte 33 Bérad et Marchenay 2006 - -vår oversettelse- « En effet, la durée ne se décrète pas, elle a un sens » .s.7 34 Ibid. –vår oversettelse- « La tradition est effectivement liée à la transmission, mais elle doit être assortie d’une profondeur historique qui fasse sens, au lieu d’être énoncée, en retenant de plus une durée beaucoup trop courte. » p.7 35 En raskt søk i Bibsys viser at de første bøker som omtaler tradisjonsmat er fra 1990 årene. 36 Hodne 1997
28 som mange snakker om tradisjonsmat i dag. 37 De viktigste elementene i dette verket er maten selv og Norge, med referanse til de ulike landsdeler. Rundt 1990 begynner begrepet å bli mer synlig i mat- og kokebøker. Det ble utgitt flere bøker, spesielt kokebøker, med referanse til tradisjonsmat. Tradisjonsmat, 38 Tradisjonsmat fra Telemark, Tradisjonsmat og kultur i Sigdal og Eggedal, 39 Tradisjonsmat fra nord, 40 Tradisjonsmat i Rennebu, 41 er eksempler på titler på lokale bøker som ofte har vært initiert av lokale Bondekvinnelag. Samtidig ble det også gitt ut bøker om Mattradisjoner fra Akershus, 42 Mattradisjonar i Valdres, 43 Mattradisjonar og skikkar i Hallingdal, 44 som viser hvor vanskelig det er å skille mellom begrepene mattradisjon og tradisjonsmat. I andre tilfeller, som i statuttene for «Olavsrosa» - Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke - snakker man gjerne om tradisjonsrik mat, som i dette utdraget: "I Karistua" serveres tradisjonsrik mat laget av råvarer fra gården og distriktet”. 45 Fellesnevnere for disse eksemplene er koblingen mellom eldre oppskrifter og særpreg ved geografiske områder. Bøkene knytter mat og tradisjoner til regional og lokal geografi på en måte som står i motsetning til den standardiseringen og sentraliseringen som har vært dominerende på produksjons- og distribusjonssiden i norsk landbrukspolitikk etter 2. verdenskrig. Slik sett er innholdet i disse bøkene mer i tråd med nye signaler i norsk landbrukspolitikk, der lokal småskalaproduksjon skal oppmuntres, og det skal bygges opp et betalingsdyktig marked for lokale produkter med særpreg. 46 2.3.2 Tradisjonsmat og tradisjonell mat i offentlige dokumenter Forskriften om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler, som trådde i kraft 5. juli 2002, illustrerer hvordan forståelsen av tradisjon benyttes i en landbrukspolitisk sammenheng. Forut for ordningen hadde både satsingen på landbruket gjennom et Verdiskapingsprogram (2001), Norges harmonisering til EUs allerede foreliggende forordninger om samme tema fra 1992, og forholdet til WTOs regelverk vært førende på merkeordningen. 47 Ettersom flere statlige instanser på en eller annen måte er knyttet til utformingen og forståelsen av tradisjonsmat eller mat som ligger tett opptil det som forstås som tradisjonsmat, er det høyst relevant å studere den offentlige diskursen om tradisjon og mat. Vi gjorde elektroniske søk i offentlige dokumenter etter ordet ”tradisjonsmat”. Dokumentene ble strategisk valgt ut på bakgrunn av relevans og der vi mente at begrepet kunne forekomme. En slik kartlegging av bruken av begrepet i forvaltningssammenheng kan si noe om i hvilken grad tradisjonsmatbegrepet har befestet sin posisjon som en kategori. 37 Dette understreker at, til tross for den bestandige og uendelige utviklingen, kan tradisjon som er ren prosess oppfattes som en intellektuell betraktning, som først kommer opp når man reflekterer over selve utviklingen. Men for dem som praktisk overfører kunnskapen i et konkret tilfelle, og for dem som bruker de ”nye” tradisjoner som er bygd på en bestemt referanse, oppleves tradisjon som en ubevegelig tilstand. 38 Andersen, A., 1993. 39 Dannemark, M.B. , Kåsin B , Trasti J., 1999 40 Nils Harald Moe, 1996 41 Foss, B. 1997 42 Akershus Bondekvinnelag 1998 43 Bjørg Gullbekk Bjørgo, 1999 44 Lise Laa, 1998 45 I web sider til Olavrosa: http://www.olavsrosa.no/ 46 St. Meld. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon 47 Staten, ved Landbruks- og matdepartementet, er eier av merkeordningen. Mattilsynet forvalter merkeordningen og Matmerk er delegert myndighet til å informere og veilede om merkeordningen. I tillegg utarbeider Matmerk innstillinger og gir avslag på søknader. Endelig godkjenning av søknad fortas av Mattilsynet gjennom vedtak om produktforskrift for godkjent produkt. Mattilsynet er klageinstans i de tilfeller der vedtak er fattet av Matmerk, mens Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Mattilsynet. I hvilken grad en slik merkeordning vil påvirke den individuelle og praktiske forståelsen av tradisjonsmat gjenstår å se. Det er også pågående EU-forskning på dette området, blant annet ved Matforsk og UMB, som deltar i det europeiske prosjektet Truefood - Traditional United Europe food (Improving quality and fostering innovation of European traditional food production systems).
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 24 and 25: 2 Tradisjonsmat - de faglige diskur
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 37 and 38: 36 3.1 Forekomsten av begrepet trad
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41 and 42: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 43 and 44: 42 Tradisjonsmaten kan også selges
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49 and 50: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 51 and 52: 50 I tillegg kan man merke seg at t
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?