You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
28<br />
som mange snakker om tradisjonsmat i dag. 37 De viktigste elementene i dette verket er maten<br />
selv og Norge, med referanse til de ulike landsdeler.<br />
Rundt 1990 begynner begrepet å bli mer synlig i mat- og kokebøker. Det ble utgitt flere bøker,<br />
spesielt kokebøker, med referanse til tradisjonsmat. <strong>Tradisjonsmat</strong>, 38 <strong>Tradisjonsmat</strong> fra<br />
Telemark, <strong>Tradisjonsmat</strong> og kultur i Sigdal og Eggedal, 39 <strong>Tradisjonsmat</strong> fra nord, 40 <strong>Tradisjonsmat</strong><br />
i Rennebu, 41 er eksempler på titler på lokale bøker som ofte har vært initiert av<br />
lokale Bondekvinnelag. Samtidig ble det også gitt ut bøker om Mattradisjoner fra Akershus, 42<br />
Mattradisjonar i Valdres, 43 Mattradisjonar og skikkar i Hallingdal, 44 som viser hvor vanskelig<br />
det er å skille mellom begrepene mattradisjon og tradisjonsmat. I andre tilfeller, som i statuttene<br />
for «Olavsrosa» - Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke - snakker man gjerne om tradisjonsrik<br />
mat, som i dette utdraget: "I Karistua" serveres tradisjonsrik mat laget av råvarer fra gården<br />
og distriktet”. 45 Fellesnevnere for disse eksemplene er koblingen mellom eldre oppskrifter og<br />
særpreg ved geografiske områder. Bøkene knytter mat og tradisjoner til regional og lokal<br />
geografi på en måte som står i motsetning til den standardiseringen og sentraliseringen som<br />
har vært dominerende på produksjons- og distribusjonssiden i norsk landbrukspolitikk etter 2.<br />
verdenskrig. Slik sett er innholdet i disse bøkene mer i tråd med nye signaler i norsk landbrukspolitikk,<br />
der lokal småskalaproduksjon skal oppmuntres, og det skal bygges opp et betalingsdyktig<br />
marked for lokale produkter med særpreg. 46<br />
2.3.2 <strong>Tradisjonsmat</strong> og tradisjonell mat i offentlige dokumenter<br />
Forskriften om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser<br />
for tradisjonelt særpreg på landbruksbaserte næringsmidler, som trådde i kraft 5. juli<br />
2002, illustrerer hvordan forståelsen av tradisjon benyttes i en landbrukspolitisk sammenheng.<br />
Forut for ordningen hadde både satsingen på landbruket gjennom et Verdiskapingsprogram<br />
(2001), Norges harmonisering til EUs allerede foreliggende forordninger om samme<br />
tema fra 1992, og forholdet til WTOs regelverk vært førende på merkeordningen. 47 Ettersom<br />
flere statlige instanser på en eller annen måte er knyttet til utformingen og forståelsen av tradisjonsmat<br />
eller mat som ligger tett opptil det som forstås som tradisjonsmat, er det høyst<br />
relevant å studere den offentlige diskursen om tradisjon og mat.<br />
Vi gjorde elektroniske søk i offentlige dokumenter etter ordet ”tradisjonsmat”. Dokumentene<br />
ble strategisk valgt ut på bakgrunn av relevans og der vi mente at begrepet kunne forekomme.<br />
En slik kartlegging av bruken av begrepet i forvaltningssammenheng kan si noe om i<br />
hvilken grad tradisjonsmatbegrepet har befestet sin posisjon som en kategori.<br />
37<br />
Dette understreker at, til tross for den bestandige og uendelige utviklingen, kan tradisjon som er ren prosess oppfattes<br />
som en intellektuell betraktning, som først kommer opp når man reflekterer over selve utviklingen. Men for<br />
dem som praktisk overfører kunnskapen i et konkret tilfelle, og for dem som bruker de ”nye” tradisjoner som er bygd<br />
på en bestemt referanse, oppleves tradisjon som en ubevegelig tilstand.<br />
38<br />
Andersen, A., 1993.<br />
39<br />
Dannemark, M.B. , Kåsin B , Trasti J., 1999<br />
40<br />
Nils Harald Moe, 1996<br />
41<br />
Foss, B. 1997<br />
42<br />
Akershus Bondekvinnelag 1998<br />
43<br />
Bjørg Gullbekk Bjørgo, 1999<br />
44<br />
Lise Laa, 1998<br />
45<br />
I web sider til Olavrosa: http://www.olavsrosa.no/<br />
46<br />
St. Meld. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon<br />
47<br />
Staten, ved Landbruks- og matdepartementet, er eier av merkeordningen. Mattilsynet forvalter merkeordningen og<br />
Matmerk er delegert myndighet til å informere og veilede om merkeordningen. I tillegg utarbeider Matmerk innstillinger<br />
og gir avslag på søknader. Endelig godkjenning av søknad fortas av Mattilsynet gjennom vedtak om produktforskrift<br />
for godkjent produkt. Mattilsynet er klageinstans i de tilfeller der vedtak er fattet av Matmerk, mens Landbruks-<br />
og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Mattilsynet.<br />
I hvilken grad en slik merkeordning vil påvirke den individuelle og praktiske forståelsen av tradisjonsmat gjenstår å<br />
se. Det er også pågående EU-forskning på dette området, blant annet ved Matforsk og UMB, som deltar i det europeiske<br />
prosjektet Truefood - Traditional United Europe food (Improving quality and fostering innovation of European<br />
traditional food production systems).