Tradisjonsmat - SIFO

24
Som ord er tradisjonsmat åpenbart en kombinasjon av begrepene mat og tradisjon. Dette
gjør det dobbelt vanskelig siden hvert av disse feltene er svært meningstunge og ofte omstridte.
2.1 Mat
Mat gir mange til deles ulike assosiasjoner som peker i forskjellige retninger. Retorisk sett
kan mat være varer til salgs i markeder eller det kan være natur i form av vekster, produksjonsdyr
og ernæring til våre kropper. Dessuten kan mat utvilsomt også være kultur, som
fellesskapets mer eller mindre delte oppfatninger, konvensjoner og praksiser. 12
Når vi snakker om mat gjør vi det ofte på ulike nivåer. Vi bruker betegnelsen om råvarer vi
bruker i tilberedningen av maten, om produkter for kjøp og salg og om matretter, dvs. sammensatte
og bearbeidede helheter klare til konsum. Disse matbegrepene kan forstås som
kinesiske esker som passer inn i hverandre, der råvarene ligger i midten. Som regel forstår
en det også slik at de alle passer inn i en overordnet eske, måltidet, som i tillegg til den fysiske
maten, utgjøres av en ofte ritualisert sosial setting. 13
Hver av disse ordbildene åpner for ulike diskurser der ulike argumenter og synspunkter er
relevante og legitime. Av den grunn ser ulike aktører seg tjent med å snakke om mat på de
måtene som best tjener deres interesser og ståsted. Felles for alle disse betydningene er
likevel en kjerne der mat betegner noe som til syvende og sist egner seg som human føde.
I det følgende vil vi se nærmere på tradisjonsbegrepet og den vitenskapelige debatten rundt
det, før vi fokuserer mer spesifikt på tradisjonsmat.
2.2 Om begrepet tradisjon og dets forhold til tradisjonsmat
Tradisjon er også et mangetydig begrep som vi ofte bruker ganske ureflektert og upresist, og
dermed skjuler at vi kanskje sikter til ulike ting. I deres kapittel om ”kontinuitet og kollektivitet”,
skriver A. Eriksen og T. Selberg at tradisjon er
”et av folkloristikkens kjernebegreper, så sentralt at faget er blitt kalt vitenskapen om tradisjonen.
Som vitenskapelig begrep har ordet mange betydninger, og de befinner seg på ulike
meningsnivåer. Tradisjon oppfattes både som et produkt og en prosess; rent konkret
som synonymt med folklore som når det snakkes om ”folketradisjoner”, men òg som betegnelsen
på overleveringen av kulturuttrykk”. 14
Tradisjon forstås av mange som synonymt med skikk og bruk eller sedvane, en innarbeidet
praksis som blir overført fra generasjon til generasjon, eller en intern arv overlevert med tiden.
15 Ordet kommer opprinnelig fra det latinske ordet ”tradere”, som betyr å gi videre eller
overlevere. Det viser til en videreføring av fortiden og dermed til kontinuitet i samfunnet. Dette
gjør det også egnet som reservoar for elementer en kan hente ut (symboler, hendelser og
artefakter), for å konstituere kollektive identiteter og felleskap. Tradisjon oppfattes ofte som
en ramme som brukes for å binde sammen og gi felles referanser for samfunnsmedlemmene.
16
Den i hovedsak statiske forståelsen av tradisjonsbegrepet som overføring fra fortiden ble utfordret
på 1970-tallet. Med Hobsbawn og Rangers bok ”The invention of tradition” 17 begynte
en å snakke om tradisjon som noe som skapes aktivt i nåtiden. Ved å studere tilblivelsen av
12
Se Jacobsen 2004
13
Bugge 2005
14
Eriksen A. og Selberg T. 2006, s.215
15
Her eksempel fra Kroeber’s klassisk definisjon av tradisjon. Kroeber 1948 p. 411, se også Lenclude 1987, p. 111.
16
Selvfølgelig kan disse symbolene også brukes til å splitte og markere skillelinjer mellom ulike ”vi” og ”de”. Etniske
konflikter er et av mange eksempler på dette.
17
Hobsbawn og Rangers 1983