Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

Tradisjonsmat – de faglige diskursene 31 ”Nye tider krever at gamle kunnskaper og mattradisjoner holdes i hevd”. 60 Det stod i det hele tatt ganske mye om tradisjonsmat i disse kokketidsskriftene rundt årtusenskiftet. Seks å senere ser det ut som om fokuset har flyttet. Nå skrives det mer om helse, sunnhet, sikkerhet, kvalitet og sporbarhet i de samme tidsskriftene. 61 Vi ser det også i annonsene i det samme tidsskriftet. Stabburet, som i Kjøkkenskriveren 1999 reklamerte for Mors kjøttkaker, annonserer i 2006 for Spanske kjøttkaker. Tradisjonsmat er, i tillegg til å være et begrep i kokkefaget og i dagligtalen, også et analytisk begrep som benyttes i den vitenskaplige diskursen. Vi finner både utenlandske og norske bidrag som beskjeftiger seg med tradisjonsmat som fenomen, og innfallsvinklene er av ulik art. Tradisjonsmat fikk mye oppmerksomhet i en debatt i Nytt Norsk Tidsskrift i år 2000. Henry Notaker skrev da en artikkel som stilte følgende spørsmål: "Har vi en nasjonal matkultur?" Svaret hans var et betinget ja. Ved å anlegge en etnohistorisk innfallsvinkel, forsøkte han å avmytologisere den norske nasjonalkulturen, der han understrekker hvordan mat var blitt brukt symbolsk og politiske helt siden Asbjørnsens og Aasens nasjonalromantiske dager. Siden den gang har det vært gjort flere forsøk på å synliggjøre det genuint norske i norsk mat. Som eksempel siterer han Hulda Garborg, som blant annet ville satse på ”å bygge paa hjemlig grund […] og udvikle det gode”. 62 Notakers artikkel ble kommentert av både forskere og journalister, og i det påfølgende nummeret, 63 kritiserte G. Nilsson Notaker for å legge for stor vekt på sosiale, historiske og folkloristiske sider ved maten. Nilsson tok utgangspunkt i at det er maten selv, som konkrete, fysiske, sanselige produkter, som er hovedsaken i matkultur, og som referer til tradisjonsmat med konkrete eksempler som " rømmegrøt, fenalår, honung och krabbpastej" 64 . Også i NILFs Verdikjedevurdering i Hordaland 65 benyttes begrepet tradisjonsmat i en del sammenhenger. Bruken av begrepet i denne studien er på mange måter veldig generelt. Ofte foretas det ingen nærmere avklaring av hva begrepet omfavner, og det tas for gitt at leseren skal skjønne hva tradisjonsmat er ment å representere. Samtidig ser vi at tradisjonsmat settes sammen med begreper som indikerer en romlig dimensjon, for eksempel i uttrykk som ”lokal tradisjonsmat” eller ”Tradisjonsmat frå ulike distrikt”. Forholdet mellom turisme og tradisjonsmat er også et stort forskningsområde. Haukeland og Steen Jacobsen og Bessière 66 er bidragsytere på dette feltet, henholdsvis i, og utenfor Norge. Roest og Menghi tar for seg tradisjonsmatens sosioøkonomiske innvirkning på sysselsetting og miljø. 67 I et etnografisk perspektiv er artikkelsamlingen ”Tradisjon, opplysning og verkelegheit i norsk matkultur” 68 interessant å nevne. Begrepet ”mattradisjoner” eller ”tradisjonelle matretter” 69 brukes i flere av bidragene. For eksempel definerer Ragnar Pedersen tradisjonsmat som matretter med ”høy alder og tydelig regional forankring.” 70 Generelt understreker bidragsyterne i denne boken motsetningen mellom det tradisjonelle og det moderne, eller de knytter det tradisjonelle til det rurale og det nye til det urbane. 60 Kjøkkenskriveren Nr. 1-2 1998 Side 40 61 I 2005 og 2006 i Kjøkkenskriveren er det får referanser til tradisjonsmat, unntatt fra lefsebaking eller referater fra ulike begivenheter innenfor tradisjonsmat. 62 Henry Notaker har også noen tanker om tradisjonsmatbegrepet i sin nye bok, Norske røtter: mat og måltid (2006), der han bl.a. sier: Selv om mange av de rettene som i dag presenteres under merkelappen «tradisjonsmat» har lange røtter, er forestillingen om at de er tradisjonelle, relativt ny. Det som her er sagt, må innebære at det blir galt å stille opp én oppskrift, det vil si ett bestemt punkt i en matretts utvikling, som den «ekte» eller «originale». De fleste retter endrer seg gjennom tidene. Noen komponenter forsvinner, nye kommer til, og forholdet mellom komponentene forskyves. Det finnes dessuten endringer som ikke bare består i utskifting av ingredienser, men som innebærer at en helt ny matrett kan gli inn i et etablert måltidsmønster og erstatte en «tradisjonell» rett. 63 "Norsk martkultur - en gåva til mänskligheten", Nytt Norsk Tidsskrift 1/2001. Debatt s. 96-100 64 ibid. s. 99 65 http://www.nilf.no/Publikasjoner/Notater/Nn/2006/N200605Hele.pdf 66 Haukeland og Steen Jacobsen 2001. Bessière, 1998 - Referansen lånt fra Hegnes 2003. 67 Roest og Menghi 2000. -Referansen lånt fra Hegnes 2003. 68 Fossgård E. red. 2002 69 Notaker s.71 70 Pedersen R. 2002. s.108
32 Tradisjonsmat er også drøftet i andre bidrag. 71 Hansen skriver: ”Tradisjonsmaten har betydning utover sin næringsverdi, og brukes ved spesielle anledninger og høytider. Dette er mat det blir knyttet høy status til, mat som har spesiell symbolsk betydning, og mat som inngår i viktige ritualer”. 72 Hun skiller også tradisjonsmat fra tradisjonell mat. Den tradisjonelle maten representerer den daglige dont, mens tradisjonsmat er et brudd med det hverdagslige. Dette er i tråd med Amiliens studie av tradisjonsmat i ulike fagdiskurser. 73 Amilien skilte der mellom to forståelser av tradisjonsmat: På et individuelt og praktisk nivå forstås tradisjonsmat som noe som hører hjemme i dagliglivet, knyttet til personlige forhold, lokal historie og familieidentitet. Tradisjonsmat er i denne sammenheng ensbetydende med hjemmelagd mat. På et kollektivt nivå, knytter tradisjonsmat derimot an til samfunnets myter, økonomiske interesser, nasjonal historie, politisk identitet og høytider. Den har direkte referanse til en uspesifikk og konstruert nasjonalromantisk forhistorie, og blir i stor grad forsøkt manipulert og påvirket i forskjellige hensikter. Brendehaug tar et noe annet utgangspunkt. Han definerer tradisjonsmat i forhold til andre produkters egenskaper i feltet for lokal mat, og sier videre at kategorien kan ha ulik betydning for ulike aktører. Mer generelt skriver han at ”Nemninga tradisjonsmat set etter vår oppfatning fokus på mat i ein norsk historisk kulturell samanheng. Ofte er dette produsert med ein enkel teknologi som eit handverk”. 74 Fossgard studerer hvordan tradisjonsmat er behandlet i markedsføringsdiskursen, der hun legger hun merke til at det ”blir påstått at 'tradisjonsmaten' eller den 'kortreiste maten' inneholder en ekstra ”kvalitetssmak” i forhold til andre matvarer fordi de har en 'høy råvarekvalitet', 'håndverksmessig tilberedning' og 'tydelig stedsforankring'. 75 I studien om endringer i nordmenns matvaner på 80-90- tallet, skiller R. Fagerli 76 mellom ”tradisjonelle retter” og ”moderne retter”, noe som vi finner igjen i A. Bugges doktoravhandling om middagen. 77 Bugge går ikke analytisk inn på begrepet tradisjonsmat, men viser hvordan hennes informanter bruker det, ofte i motsetning til moderne mat. Til slutt vil vi nevne en nylig avlevert masteroppgave ved UMB. I masteroppgaven med tittelen ”Tradisjon in, trendy ut”, hevder Granli og Simonsen 78 at ”tradisjonsmat anses som en av de viktigste trendene på matområdet fremover”. Med utgangspunkt i elitisering av merkeassosiasjoner, gjør de en eksplorerende studie av hva forbrukere assosierer med tradisjonelle matprodukter. Studien avdekker en rekke assosiative spenninger, der skillet mellom det moderne og det tradisjonelle, og mellom nytelse og hverdag står fram som de viktigste. Ordet tradisjon knyttes for eksempel til andre ord som strikkagenser, bunad, rosemalt kiste, tradisjonelt, tradisjonsmat og tradisjonsrik. Når det gjelder tradisjonsmat pekte de på tre diskurser, den ene knyttet til ”Gamletiden”, den andre knyttet til ” Frisk luft/turmat” og den tredje til ”Gård/sunn mat”. Slik sett viser de at de mest konkrete assosiasjoner til tradisjonsmat kan høre til i ulike diskurser. 71 Hansen 2001, Brendehaug 2002 og Amilien 2001 72 Hansen, 2001 s.15 - Referansen lånt fra Hegnes 2003 73 Amilien 2001 74 Brendehaug 2002, s.9 - Referansen lånt fra Hegnes 2003 75 Fossgard 2004 76 Fagerli R. 1999 77 Bugge 2005 78 Granli og Simonsen 2006
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 24 and 25: 2 Tradisjonsmat - de faglige diskur
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 37 and 38: 36 3.1 Forekomsten av begrepet trad
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41 and 42: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 43 and 44: 42 Tradisjonsmaten kan også selges
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49 and 50: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 51 and 52: 50 I tillegg kan man merke seg at t
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?