Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

3 Tradisjonsmat – de brede diskursene I det forrige kapittelet så vi på hvordan tradisjonsmatsbegrepet ble brukt i ulike fagdiskurser, blant kokker og matfaglig ekspertise, blant forskere på matkultur og i offentlige dokumenter. Dette er ofte lukkede fagdiskurser med få deltakere. Til tross for sin begrensede deltakelse, er disse diskursene spesielt viktige fordi deltakerne ofte er innflytelsesrike og i mange tilfeller evner å legge premissene for andres forståelse og opplevelse av fenomenet vi her har i fokus. I dette kapittelet skal vi se nærmere på den brede publikumsdiskursen omkring tradisjonsmat, slik den ser ut fra vårt ståsted som forskere som har arbeidet med disse spørsmålene i en årrekke. Vi baserer oss her i stor grad på vår egen tidligere forskning om forbrukeres forhold til disse spørsmålene, 79 supplert med søk i ATEKSTs arkiv for de viktigste norske avisene for våren og forsommeren 2006. Med utgangspunkt i disse søkene har vi telt opp hvor og når begrepene benyttes, og vi har lest gjennom og analysert innholdet i artiklene der vi traff på begrepene. I tillegg har vi lagt til noen eksempler fra NAF’s medlemsblad MOTOR sin undersøkelse om mat langs veien. 80 Analysen som følger kan leses som en samling eksempler på slike konkurrerende, til dels overlappende og skiftende diskurser. Før vi ser på dette kan vi kort konstatere at tradisjonsmat, lokale produkter og liknende nisjesatsinger så langt har et begrenset marked blant norske forbrukere. Salgstallene er marginale i forhold til de store volumproduksjonene. I tillegg viser flere undersøkelser at forbrukernes interesser for lokal mat er begrenset og ambivalent. I MMI spisefakta undersøkelse 2004, oppgav 15 prosent at de var interessert i lokal mat, mens det var 35 prosent som var interessert i utenlandsk mat. 81 I en landsrepresentativ survey nylig utført for Matmerk, kom det fram at 56 prosent var interessert i norske matspesialiteter. Tilsvarende fant en SIFO-studie gjennomførte i 2000 at 50 prosent oppgav å være interessert i at lokal mat står på menykartet når de går ut for å spise. Likevel var det kun få av dem som valgte den lokale matretten, når den ble foreslått. 82 Dette og salgstall for tradisjonelle produkter viser med all tydelighet at forbrukerne ikke nødvendigvis kjøper det de sier de er interessert i. Det er forskjell på holdning og handling. I følge John Spilling, trendforsker og seniorkonsulent ved MMI, legger ikke norske forbrukere stor vekt på verdier knyttet til det lokale eller opprinnelige når de skal velge mat. 83 Han utdyper dette med at slike produkter kan selge godt i markedet, men ikke med henvisning til tradisjonsmat eller liknende begreper. Begrep som tradisjonell, regional osv. er ikke så interessant for folk flest i Norge, mens han derimot hevder at produkter med mer ”eksotisk vri”, som for eksempel ” ”Blåmuggost fra telemark”, villsau fra vestlandet” eller ”Røkt ishavsrøye fra Vesterålen””, er mer tiltrekkende eller fristende for det norske folk. Til tross for dette synes det å være en økende interesse for disse fenomenene, noe vi vil vise på de følgende sidene. 79 Amilien 2000, 2001 og Hegnes 2003 80 MOTOR er et av Norges største blader, målt i opplag, og har dermed en bredde i sitt nedslagsfelt som kan sammenliknes med de større avisene. Mao. publikum er, om ikke helt det samme, så like bredt. 81 Slik ble de to spørsmålene formulerte: ”Jeg har spesiell forkjærlighet for regionale og tradisjonell matprodukter og –retter fra det området jeg selv kommer fra:” ”Jeg liker utenlandsk mat”. 82 SIFO fagrapport n.4- 2002. 83 Privat meddelelse, september 2006, angitt med John Spillings tillatelsen.
36 3.1 Forekomsten av begrepet tradisjonsmat Det ble gjort søk etter begrepet ”tradisjonsmat”, ”tradisjonell mat”, ”mattradisjoner” og ”mat med tradisjon” i søkemotoren ATEKST. 84 I utgangspunktet skulle det kun gjøres søk i Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv, men dette viste seg å gi et meget begrenset datagrunnlag. På denne bakgrunn ble søket utvidet til å omfatte alle tekstene som tekstarkivet inneholder f.o.m. 1.1.2006 t.o.m. 7.6.2006. 85 Da vi søkte på begrepene; ”tradisjonell mat”, ”mattradisjoner” og ”mat med tradisjon”, fikk vi henholdsvis 7, 55 og 0 treff. Begrepet tradisjonsmat ble funnet i 42 artikler. I noen av artiklene ble dette begrepet benyttet kun én gang, mens det forekom oftere andre steder. Når vi fordeler funnene i forhold til avis fant vi følgende: 13 treff Nationen, 2 treff Fædrelandsvennen, 7 treff Nordlys, 1 treff VG, 4 treff Bergens Tidene, 1 treff Dagens Næringsliv, 4 treff Adresseavisen, 1 treff Troms Folkeblad, 3treff Harstad Tidende, 1 treff NTBtekst, 2 treff Brønnøysunds Avis, 1 treff Aftenposten. 2 treff Dagbladet, På grunn av det begrensede tidsrommet søkene er trukket fra, må vi være forsiktige med å generalisere. Det er likevel ikke overraskende at Nationen topper listen. Det stemmer godt overens med avisens generelle fokus på primærnæringer, distriktene og matproduksjon. Videre ser vi at regionale og lokale aviser har flere treff enn de landsdekkende avisene. Ettersom hovedfokuset for denne studien er ”tradisjonsmat”, er det artiklene der dette begrepet forekom som har blitt lagt til grunn i den videre analysen. Vi vil anta at de ulike søkeordene ofte forekommer i de samme artiklene, slik at det er overlapp mellom søkene. For å få en forestilling om utviklingen i bruken av begrepet tradisjonsmat har vi gjort en sammenligning av antall treff på dette begrepet i ulike søkemotorer på Internett. Slike søk på dette begrepet har tidligere blitt gjort i 1999 og 2002, som spesifisert i tabell 1. Slik sett vil et gjentatt søk gi en indikasjon på utviklingen i bruken av begrepet. Tabell 1: Resultater av søk etter aktuelle begrepers forekomst i ulike søkemotorer og år 86 . Begrep/søkemotor BIBSYS Google År 2002 2006 1999 2002 2006 Mat-tradisjon 70 108 7200 343 000 Tradisjonsmat 16 53 0 87 912 154 000 Som det framgår var det langt flere treff i 2006 enn i de foregående årene. Det tyder på økt oppmerksomhet omkring fenomenet. 88 Likevel, det er ikke dermed sagt at de som benytter 84 Søket ble gjennomført 7. juni 2006 i ATEKST, Norges mest omfattende tekstarkiv. ATEKST inneholder redaksjonsarkivene til de største og viktigste norske aviser, tidsskrifter og telegrambyrå. Mer enn 5 millioner artikler tilbake til midt på 1980-tallet gir mulighet for å få dybdeinformasjon om personer, bedrifter eller emner. Arkivet inneholder de store Oslo avisene som Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagbladet og Verdens Gang (VG), sammen med de viktigste regionsavisene fra Kristiansand i syd til Tromsø i nord. I tillegg kommer tidsskrifter innen teknikk, juridiske emner og økonomi. (Informasjon sakset fra søkemotorens nettsider). 85 For alle begrepene/frasene benyttet vi søkemuligheten ”eksakt frase”. 86 I 2002 og 2006 ble søkene utført på følgende måte: Google - Det var mellomrom mellom ordene, der det i tabellen er bindestrek, og alle søkene var av typen Avansert søk. Søkene var av typen finn resultater med alle ordene. Språket det ble søkt i var norsk. I Bibsys ble det brukt komma mellom ordene, der det i tabellen er bindestrek. Etter siste ord i søkefeltet ble det satt spørsmålstegn. Alle søk i Bibsys, i 2002, ble gjort i hele bibliotekbasen. Det ble gjort et såkalt avansert søk der feltet for fritekst ble benyttet. Det ble ikke valgt noe spesielt språk for søket, men bare et generelt søk av ter-mene. I 2006 ble søket gjort i søkefeltet på BISYSs hovedside. 87 Dette søket ble gjort av i forbindelse med et foredrag ved Stavanger Høyskole (Amilien 1999b). 88 Likevel, det knytter seg en del usikkerhetsmomenter til en slik fortolkning. For det første er det nærliggende å tro at utvikling av søkemotorene bidrar til å øke antall treff i dag sammenlignet med 1999. Et annet forhold er at flere og
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 24 and 25: 2 Tradisjonsmat - de faglige diskur
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41 and 42: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 43 and 44: 42 Tradisjonsmaten kan også selges
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49 and 50: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 51 and 52: 50 I tillegg kan man merke seg at t
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?