You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1 Tradisjonens renessanse<br />
1.1 Mellom nyoppsetning og gjenoppfriskning<br />
Uten at det finnes noen autoritative definisjoner, er ”tradisjon” eller ”tradisjonell” begreper<br />
som ofte brukes når man snakker om mat, enten det er i folkelig, vitenskapelig eller administrativt<br />
språk. I revidert utgave av EUs forordning som omhandler beskyttelse av Garantert<br />
Tradisjonell Spesialitet (Council Regulation (EC) No 509/2006 of 20 March 2006 on agricultural<br />
products and foodstuffs as traditional specialities guaranteed) gis det en definisjon knyttet<br />
til disse begrepene. Tradisjon/tradisjonell er i denne forordningen definert som; ”at produktet<br />
beviselig har vært i bruk innenfor den Europeiske unionens marked i et tidsrom der det har<br />
blitt overført fra en generasjon til en annen”. En slik periode skal tilsvare det som generelt sett<br />
blir betraktet som en generasjon, dvs. 25 år, nevner dokumentet.<br />
Siden 2002 har Norge i stor grad implementert de EU-reguleringene som spesielt gjelder for<br />
beskyttelse eller merking av matprodukter, og den nye europeiske reguleringen og dens begrensinger<br />
kan derfor bli viktig for det norske matmarkedet. Men hvordan brukes og defineres<br />
dette begrepet i Norge i dag? Hvordan forstås begrepet tradisjonsmat? Dessuten, i hvilken<br />
grad er det entydighet i hvordan disse ordene brukes? Og, endelig, i hvilken grad er den nye<br />
EU-forordningen et problem i forhold til den måten begrepene har blitt forstått og brukt i Norge?<br />
I denne studien vil vi se nærmere på hvordan tradisjonsmat forstås i utvalgte sammenhenger,<br />
og i hvilken grad det er konsensus omkring hvordan disse begrepene brukes på tvers<br />
av grupper og sammenhenger.<br />
1.2 En diskursiv tilnærming<br />
Denne korte rapporten bygges på ulike kilder, fra teoretisk faglitteratur til empiriske eksempler<br />
som dekker en mer vanlig bruk av begrepet. Ved å analysere bruken av begrepene hos<br />
de ulike aktørene prøvde vi å få oversikt over ulike betydninger og forståelser knyttet til begrepene,<br />
avhengig av hvilken kontekst de benyttes i.<br />
Analysen bygger hovedsakelig på materiale fra nasjonale og regionale aviser, magasiner og<br />
tidsskrifter de første månedene av 2006, samt materiale fra offentlige dokumenter, som for<br />
eksempel stortingsmeldinger og rapporter om lokalmat initiativer i 2005 og 2006. I tillegg baserer<br />
rapporten seg på analyse av offentlig diskurs om tradisjonsmat, og på intervjuer fra tidligere<br />
<strong>SIFO</strong>-studier gjort med norske kokker, forbrukere og matprodusenter. 3<br />
3<br />
Studien baserer seg i hovedsak på allerede foreliggende data: I) Intervjuer gjort med kokker som jobber med regional<br />
mat (i Amilien 2002). II) Intervjuer med forbrukere og produsenter i Vik og på Røros der intervjuene dreide seg<br />
om hhv. Gamalost og Tjukkmjølk (i Amilien 2003 og 2005). III). I 1999 hadde Motor (Norges Automobilforbunds medlemsblad)<br />
en undersøkelse som het Årets spisested langs veien, hvor de som stemte skulle legge vekt på norsk<br />
tradisjonsmat og lokale retter. Det ble sendt inn 240 forslag på til sammen 122 spisesteder. De fleste som sendte inn<br />
forslag var mest opptatt av at maten var hjemmelaget og rimelig. <strong>Tradisjonsmat</strong> var det tredje hyppigst nevnte argumentet<br />
(i Amilien 2002).
Change language