Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

2 <strong>Tradisjonsmat</strong> – de faglige diskursene Før vi drøfter begrepet ”tradisjonsmat” og bruken av det, kan det være nyttig å ta utgangspunkt i semiotikken - læren om tegnene. Det er en kjensgjerning at vi i hverdagslivet ofte snakker forbi hverandre. Vi bruker kanskje de samme ordene, men det viser seg etter en stund at vi forstår dem forskjellig. Eller motsatt; vi bruker ulike ord, men sikter til de samme fenomenene. Dette er mulig fordi språket, enten det er det talte eller det skriftlige, bygger på et trekantforhold mellom en sanselig verden av mer eller mindre fysiske fenomener 9 (referent), mentale bilder av disse fenomenene (reference) og en intersubjektivt gjenkjennelig lydmessig eller skiftlig representasjon av dette mentale bildet (symbol), jf. figur 2-1 10 . Denne strukturen innebærer at det ikke kan tas for gitt at det er samsvar mellom symbol og referent, mellom det talte eller skrevne ordet og de fenomenene de brukes på. Referens TRADISJONSMAT Referent Symbol Figur 1: Semiotikkens trekant – tradisjonsmat som fysisk fenomen, som mental forestilling og som lydmessig eller skriftlig representasjon Denne enkle modellen brukes ofte for å understrekke hvor komplisert kommunikasjon kan være. Siden forholdet mellom referenter og symboler er indirekte og kan være mer eller mindre tilfeldige, blir misforståelser mulig. Men, heldigvis står ord sjelden alene, men inngår i setninger, tekster og sosiale kontekster som kan bidra til å klargjøre betydningen. Julia Kristeva skriver i den sammenheng at ”Ordet bare får sin totale betydningen i en setning, det betyr i et syntaksisk forhold” og at ”ordets betydning blir bare ordentlig i en diskurs” som tar i betraktning (den sosiale konteksten) og personen som snakker. 11 Ut fra det perspektivet, kan ikke betydningen av ordet ”tradisjonsmat” bestemmes uten at en studerer det i den konteksten og den diskursen der det brukes. 9 Disse kan også være abstrakte forhold, som f.eks. «kjærlighet». 10 Chandler, s. 34, som baserer seg på Ogden and Richards 1923 og Saussure 1916. 11 Kristeva J. 1981. p.20 (vår oversettelse)
24 Som ord er tradisjonsmat åpenbart en kombinasjon av begrepene mat og tradisjon. Dette gjør det dobbelt vanskelig siden hvert av disse feltene er svært meningstunge og ofte omstridte. 2.1 Mat Mat gir mange til deles ulike assosiasjoner som peker i forskjellige retninger. Retorisk sett kan mat være varer til salgs i markeder eller det kan være natur i form av vekster, produksjonsdyr og ernæring til våre kropper. Dessuten kan mat utvilsomt også være kultur, som fellesskapets mer eller mindre delte oppfatninger, konvensjoner og praksiser. 12 Når vi snakker om mat gjør vi det ofte på ulike nivåer. Vi bruker betegnelsen om råvarer vi bruker i tilberedningen av maten, om produkter for kjøp og salg og om matretter, dvs. sammensatte og bearbeidede helheter klare til konsum. Disse matbegrepene kan forstås som kinesiske esker som passer inn i hverandre, der råvarene ligger i midten. Som regel forstår en det også slik at de alle passer inn i en overordnet eske, måltidet, som i tillegg til den fysiske maten, utgjøres av en ofte ritualisert sosial setting. 13 Hver av disse ordbildene åpner for ulike diskurser der ulike argumenter og synspunkter er relevante og legitime. Av den grunn ser ulike aktører seg tjent med å snakke om mat på de måtene som best tjener deres interesser og ståsted. Felles for alle disse betydningene er likevel en kjerne der mat betegner noe som til syvende og sist egner seg som human føde. I det følgende vil vi se nærmere på tradisjonsbegrepet og den vitenskapelige debatten rundt det, før vi fokuserer mer spesifikt på tradisjonsmat. 2.2 Om begrepet tradisjon og dets forhold til tradisjonsmat Tradisjon er også et mangetydig begrep som vi ofte bruker ganske ureflektert og upresist, og dermed skjuler at vi kanskje sikter til ulike ting. I deres kapittel om ”kontinuitet og kollektivitet”, skriver A. Eriksen og T. Selberg at tradisjon er ”et av folkloristikkens kjernebegreper, så sentralt at faget er blitt kalt vitenskapen om tradisjonen. Som vitenskapelig begrep har ordet mange betydninger, og de befinner seg på ulike meningsnivåer. Tradisjon oppfattes både som et produkt og en prosess; rent konkret som synonymt med folklore som når det snakkes om ”folketradisjoner”, men òg som betegnelsen på overleveringen av kulturuttrykk”. 14 Tradisjon forstås av mange som synonymt med skikk og bruk eller sedvane, en innarbeidet praksis som blir overført fra generasjon til generasjon, eller en intern arv overlevert med tiden. 15 Ordet kommer opprinnelig fra det latinske ordet ”tradere”, som betyr å gi videre eller overlevere. Det viser til en videreføring av fortiden og dermed til kontinuitet i samfunnet. Dette gjør det også egnet som reservoar for elementer en kan hente ut (symboler, hendelser og artefakter), for å konstituere kollektive identiteter og felleskap. Tradisjon oppfattes ofte som en ramme som brukes for å binde sammen og gi felles referanser for samfunnsmedlemmene. 16 Den i hovedsak statiske forståelsen av tradisjonsbegrepet som overføring fra fortiden ble utfordret på 1970-tallet. Med Hobsbawn og Rangers bok ”The invention of tradition” 17 begynte en å snakke om tradisjon som noe som skapes aktivt i nåtiden. Ved å studere tilblivelsen av 12 Se Jacobsen 2004 13 Bugge 2005 14 Eriksen A. og Selberg T. 2006, s.215 15 Her eksempel fra Kroeber’s klassisk definisjon av tradisjon. Kroeber 1948 p. 411, se også Lenclude 1987, p. 111. 16 Selvfølgelig kan disse symbolene også brukes til å splitte og markere skillelinjer mellom ulike ”vi” og ”de”. Etniske konflikter er et av mange eksempler på dette. 17 Hobsbawn og Rangers 1983
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 37 and 38: 36 3.1 Forekomsten av begrepet trad
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41 and 42: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 43 and 44: 42 Tradisjonsmaten kan også selges
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49 and 50: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 51 and 52: 50 I tillegg kan man merke seg at t
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?