Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

På vei mot en konklusjon 49 Tid: Fortid Fremtid Sted: Lokal Global/generisk Kunnskapsform: Kroppsliggjort knowhow Standardisert, formal kunnskap Meningsdybde: Meningstungt Overflatisk Figur 4: Hovedakser for tradisjonsmat Innledningsvis stilte vi spørsmål ved hvorvidt det er konsensus omkring tradisjonsmatbegrepet. Svaret på dette er åpenbart et nei. Ulike aktører bruker begrepet om ulike forhold i ulike sammenhenger. Det er ofte dårlig samsvar mellom hva folk referer til når de benytter seg av det samme ordet. Samtidig kan andre ord bli brukt om fenomenet mange tenker på som tradisjonsmat. Begrepsbruken inneholder likevel en omtrentlig kjerne der de fire overnevnte aksene definerer et konseptuelt rom der de fleste vil kjenne seg igjen. Hvor de plasserer seg i dette rommet vil derimot variere, etter ståstedsbestemte interesser og hensyn. De fleste vil nok være enige i at det mest sentrale tradisjonsmatbegrepet befinner seg et sted til venstre i figuren. Likevel varierer oppfatninger om hvor langt og hvor konsistent en må holde til venstre for at en skal kunne kalle det tradisjonsmat. Det samme gjelder hvis vi diskuterer enkeltprodukter. Vi finner store variasjoner med hensyn til hvordan ulike aktører plasserer produkter langs de ulike aksene. Vi finner også variasjoner med hensyn til hvor viktig det er å ha med alle aksene. Tidsaksen er åpenbart viktigst for de fleste. De færreste vil likevel godta kun å bruke denne ene som kriterium på hvorvidt noe kan kalles et tradisjonsmatprodukt eller ei. EU-forordningen (for BTS/ TSG) som kun viser til tidsaksen harmonerer derfor dårlig med den gjengse forståelsen av begrepet. I alle de tekstene vi har studert har fenomenet tradisjonsmat blitt forstått langt mer sammensatt og kontekstuelt enn dette. Som nevnt over er det ikke rimelig å forstå det slik at aksene er uavhengige av hverandre. Slik sett henger spørsmålet om tradisjonsmatens konserverende, modererende og innoverende innhold sammen med hva en mener om matens ”alder”, stedstilknytning og kunnskapsform. I de diskursene hvor aktørene legger stor vekt på at produktene skal være fra et bestemt sted, ha en lang tradisjon, basert på en spesiell kunnskap og med tung kulturell mening kan vi snakke om en konserverende eller snever forståelse av tradisjonsmatbegrepet. I de diskursene hvor aktørene ikke i like stor grad vektlegger en slik forpliktelse mellom produktene og opprinnelse, tradisjon, etablert kunnskap og kulturell mening, åpner en samtidig for en større grad av innovasjon rundt tradisjonsmat. Disse representerer derfor en videre forståelse av tradisjonsmatbegrepet. De tre hoveddiskursene må forstås i sammenheng, og det er en vid og snever forståelse som her ble omtalt som innoverende, modererende og konserverende. Det vil være grunn til å tro at de produkter som vi omtaler som konserverende også vil inngå i den innoverende. De innoverende derimot vil ikke kunne omtales som tradisjonsmat i den konserverende. Mellom disse ytterpunktene pekte vi også på en diskurs som er mer forenende. Denne omtalte vi som modererende.
50 I tillegg kan man merke seg at tradisjonsmat klassifiseres også på en svært konkret måte som henviser til produkttype: ferdig rett, råvare eller tilberedningsmetode for eksempel. 118 De ulike typene kan også plasseres langs aksene i forhold till ulike diskurser. Denne korte diskursanalytiske studien viser at tradisjonsmat kan sies å bygge på ulike komplementære hovedakser, knyttet til tid, sted, kunnskapsform og meningsdybde. De fire hovedaksene som ble synlige i det teoretiske materialet, var også tydelige i det empiriske. Allikevel utelukker ikke disse hovedaksene at andre dimensjoner kan spille en viktig rolle i forståelsen av begrepet. I hvilken grad disse hovedaksene vektlegges av ulike aktører, i ulike diskurser, varierer. Begrepet tradisjonsmat fremstår slik sett som dynamisk begrep, som skaper en spenning mellom de konserverende, modererende og innoverende diskurser, som vist i følgende figur. Konserverende Modererende Innoverende Tid Sted Kunnskap Mening Figur 5: Forholdet mellom tradisjonsmatens hovedakser og diskurser Tanker rundt begrepet tradisjonsmat og dets bruk i det norske samfunnet i dag kan avsluttes med noen merkverdige sitater fra kokker og forbrukere: ”Mmm .. så jeg synes det er ille når de 119 tror pizza er norsk tradisjonsmat. Det blir det kanskje etter hvert, men i utgangspunktet så er det jo ikke det ” forteller Lene. 120 La den norske maten og de norske mattradisjonene bli en naturlig del av det totale miljøet, sier Svein Magnus 121 118 Se vedlegg 119 En del av elevene i klassen. 120 Dette er en 38 år gammel firebarnsmor. Hun har tre tenåringsbarn fra et tidligere ekteskap og en 4 år gammel datter sammen med sin nåværende samboer. Lene er lærer og mannen hennes er vaktmester. Familien bor i et rekkehus, sitert i Bugge 2005, s. 242
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 24 and 25: 2 Tradisjonsmat - de faglige diskur
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 37 and 38: 36 3.1 Forekomsten av begrepet trad
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41 and 42: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 43 and 44: 42 Tradisjonsmaten kan også selges
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?