Tradisjonsmat - SIFO

More documents

Recommendations

Info

Tradisjonsmat – de brede diskursene 41 - Ja, akkurat som Unesco freder bygninger, freder vi retter, for eksempel Pascale Baudonell i Underdal, som har laget en brunost helt fra grunnen av. 97 Dannelse og utdannelse støtter hverandre og lederen for studiet for tradisjonsmat ved Høyskolen i Telemark sier: Flatbrød er enkelt og ujålete, og mye bedre snacks enn potetgull. Det er en viktig del av det norske kjøkken som flere må få gleden av å oppleve, sier Bodil Nordjore... 98 Tradisjonsmat som eget fag på ulike skoler og ulike nivåer kan også sies å inngå i den konserverende diskursen. Når tradisjonsmat tas inn som en del av undervisningen, er det ofte med vekt på det som omtales som tradisjonsmat fra nærmiljøet. Fra 2008 vil skolereformen Kunnskapsløftet medføre at faget blir fordypningsfag, med fem timer i uken. Siden 1999 har Sandsli videregående skole i Bergen tilbudt elevene på kokkelinjen tradisjonsmat som valgfag to timer i uken. Det er blitt et svært populært tilbud som i dag 20 elever benytter seg av. Kokkelærer Stig Hammersland tok initiativ til faget. Naturlig nok er det mat fra Bergen og bygdene i Hordaland som står i fokus. Ernæring og gode matvaner er en av de tingene. Kokkelærer Hammersland understreker hvor viktig det er med sunn og næringsrik mat. Og han vil gjerne slå et slag for tradisjonsmaten. Dette er enkle og sunne retter, som holder på å bli litt glemt. Ja noen av dem var faktisk glemt en stund før vi tok dem opp igjen. Så nå er jeg veldig spent på hva barna sier til raksild, bergenssodd og blodpannekaker, eller kanskje vi skal si brune pannekaker for å ikke gjøre dem for skeptiske på forhånd. 99 Prosjektet Kortreist Mat 2005 ble satt i gang som en del av landbrukets hundreårsmarkering av unionsoppløsningen. I denne forbindelse ble det utarbeidet undervisningsmateriell for skolen, der det ble knyttet an til begrepet tradisjonsmat. Skolen som gjennomførte det beste opplegget fikk også en premie. Målet for prosjektet Kortreist Mat 2005 har vært å øke ungdomsskoleelevenes bevissthet om verdien av lokal matproduksjon, lage både norsk tradisjonsmat og tradisjonsmat fra andre kulturer. Elevene skulle lære om sammenhengen mellom lokalt landskap og matproduksjon. Det ble også lagt vekt på mat som ernæring i prosjektet. Videre skulle ungdomsskoleelevene lære om matvaner og kaloriinntak i vår del av verden og om situasjonen for barn og unge i U-land. 100 I forbindelse med prosjektet ble det også utarbeidet et oppgavehefte/idébank til aktiviteter. I dette oppgaveheftet finner men blant annet et eget avsnitt som gir oppgaver i forbindelse med tradisjonsmat. Som man kan se ut fra utdraget under gis det ingen klar definisjon på hva tradisjonsmat er. Det blir opp til elevene å vurdere dette. Likevel, en slik pakke fra departementalt hold vil kunne bidra til at barn i ungdomskolen tar begrepet i bruk. Oppgave C: Tradisjonsmat • Hva slags mat er tradisjonsmat der du bor? • Hvilke mattradisjoner har elevene som har en annen nasjonal opprinnelse? Hva er • forskjellig? Er det noe som er likt? Lag mat, og smak på tradisjonsmat fra forskjellige • kulturer. • Hva slags mat møter turister (norske og utenlandske) som besøker hjemstedet ditt? Blir de presentert for tradisjonsmat, og får de tilbud om å smake? I tilfelle ja: Hva? • Lag en oversikt med litt historikk og finn fram til oppskrifter på tradisjonsmat. • Inviter medelever og lærere til en fest hvor dere serverer selvlaget tradisjonsmat. 97 Bergens Tidende 30.03.2006, Side: 48 98 Nationen 20.01.2006, Side: 10 99 Nationen 11.02.2006, Side: 12 100 http://odin.dep.no/lmd/2005/matogkultur/kortreist/049051-211519/dok-bn.html
42 Tradisjonsmaten kan også selges i kantinen, hvis skolen din har det. 101 En videre kartlegging av hva som kom opp som tradisjonsmat under disse spørsmålene, kunne gitt et interessant innblikk i hva barn i ungdomsskolealder forstår som tradisjonsmat. I rapporten avgitt fra vinnerskolen er tradisjonsmat viet et eget kapittel. 102 Disse eksemplene understrekker at både private og offentlige institusjoner tilhører den bevarende diskursen. Som en del av den konserverende forståelsen vil vi også peke på de utsagn hvor hovedfokus er rettet mot å etablere en distanse til andre matretter som ikke er tradisjonsmat. I slike utsagn kommer det ikke klart frem hva som kjennetegner tradisjonsmat, men den tydelige distansen kan tolkes i retning av et ønske om å rendyrke ”det andre ytterpunktet”. Selv om det kan være vanskelig å definere hva tradisjonsmat er, er det ofte klart hva tradisjonsmat ikke er. ”Det renner en elv av Thousand island gjennom Norge,” sa Brita Blomquist en gang på radioen. Snart skal det renne blåbærsirup. Folk vil ha tradisjonsmat - bare den finnes. 103 Vekk med pizza -inn med sosekjøtt. 104 ”Du får Finnmarks delikatesser i alle varianter. Hamburgere, pommes frites og lignende junk-food glimrer med sitt fravær og takk for det.” kan man lese i Motor konkurransen 1999. På Sandsli videregående skole er pizza og pasta bannlyst denne uken. Kokkeelevene inviterer nemlig til tradisjonsmat-restaurant. 105 Denne ”ikke tradisjonsmaten” er global eller amerikansk, den er industriell og den kan neppe konstituere en ”ordentlig måltid”. I bunn og grunn er kanskje dette den diskursen som alene også gir det mest generelle bildet av hvordan tradisjonsmat forstås. Mange kan ikke si hva tradisjonsmat er, men flere kan si hva det ikke er. Det betegnede for den konserverende diskursen er at den vektlegger sted, kunnskapsform og mening. Når det gjelder sted så går dette både på produksjon og forbruk. Produksjonen skal basere seg på lokale råvarer og maten skal spises når det er sesong for den. Kunnskapen om produktene skal helst være overført mellom generasjoner og det skal ligge en dypere mening bak både produksjonen og konsumet av disse produktene. 3.2.3 Tradisjonsmat som modererende - mellom innoverende og konserverende Denne diskursen kan sies å ligge mellom de to ytterpunktene som vi har omtalt som det innoverende og det konserverende. Et eksempel fra denne diskursen er hvor fronten mellom to ekstremer går? På den ene side legger an man en vitenskapelig forståelse av hygiene og matsikkerhet, og på den andre side spør man om ikke de erfaringsbaserte gamle metodene kan være vel så gode? Det foran siterte utdraget fra stortingsrepresentant Morten Lund er et godt eksempel på det siste (jf. 2.4). 101 http://odin.dep.no/filarkiv/242621/Kortreist_mat_Oppgavehefte.pdf 102 Link til rapporten: http://odin.dep.no/filarkiv/267333/Kortreist_mat_-_Blomdalen_ungdomskole.pdf 103 Sitat fra intervju med restauratøren Eric Saudan fra Bergen. VG 27.05.2006, Side: 26 104 Overskrift i Nationen 17.03.2006, s. 8 105 Billedtekst i samme artikkel som ovenstående sitat, Nationen 17.03.2006, s. 8
Page 1 and 2: Oppdragsrapport nr.8-2006 Virginie
Page 4: Tradisjonsmat Tanker rundt et begre
Page 8: Innhold Forord.....................
Page 12 and 13: Sammendrag Begrepet tradisjonsmat s
Page 14 and 15: Summary The concept of traditional
Page 16 and 17: Résumé Le concept d’alimentatio
Page 18: Sammendrag 17 alimentaires traditio
Page 21 and 22: 20 Studien er basert på en kvalita
Page 24 and 25: 2 Tradisjonsmat - de faglige diskur
Page 26 and 27: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 34: Tradisjonsmat - de faglige diskurse
Page 37 and 38: 36 3.1 Forekomsten av begrepet trad
Page 39 and 40: 38 Kristoffer Hovland har arbeidet
Page 41: 40 Den opplever jeg som et lokalt p
Page 45 and 46: 44 ar 2006 kan vi lese ”her vektl
Page 47 and 48: 46 Det er også betimelig å unders
Page 49 and 50: 48 andre det slik at tradisjon krev
Page 51 and 52: 50 I tillegg kan man merke seg at t
Page 54 and 55: Litteratur Ambjørnrud, O. et al. r
Page 56 and 57: Litteratur 55 Hegnes, A. W. , 2003,
Page 58: Vedlegg Forsøksvis klassifikasjon

Tradisjonsmat - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?