Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På vei mot en konklusjon 49<br />
Tid:<br />
Fortid<br />
Fremtid<br />
Sted:<br />
Lokal<br />
Global/generisk<br />
Kunnskapsform:<br />
Kroppsliggjort knowhow<br />
Standardisert, formal kunnskap<br />
Meningsdybde:<br />
Meningstungt<br />
Overflatisk<br />
Figur 4: Hovedakser for tradisjonsmat<br />
Innledningsvis stilte vi spørsmål ved hvorvidt det er konsensus omkring tradisjonsmatbegrepet.<br />
Svaret på dette er åpenbart et nei. Ulike aktører bruker begrepet om ulike forhold i ulike<br />
sammenhenger. Det er ofte dårlig samsvar mellom hva folk referer til når de benytter seg av<br />
det samme ordet. Samtidig kan andre ord bli brukt om fenomenet mange tenker på som tradisjonsmat.<br />
Begrepsbruken inneholder likevel en omtrentlig kjerne der de fire overnevnte aksene<br />
definerer et konseptuelt rom der de fleste vil kjenne seg igjen. Hvor de plasserer seg i<br />
dette rommet vil derimot variere, etter ståstedsbestemte interesser og hensyn.<br />
De fleste vil nok være enige i at det mest sentrale tradisjonsmatbegrepet befinner seg et sted<br />
til venstre i figuren. Likevel varierer oppfatninger om hvor langt og hvor konsistent en må holde<br />
til venstre for at en skal kunne kalle det tradisjonsmat. Det samme gjelder hvis vi diskuterer<br />
enkeltprodukter. Vi finner store variasjoner med hensyn til hvordan ulike aktører plasserer<br />
produkter langs de ulike aksene. Vi finner også variasjoner med hensyn til hvor viktig det er å<br />
ha med alle aksene. Tidsaksen er åpenbart viktigst for de fleste. De færreste vil likevel godta<br />
kun å bruke denne ene som kriterium på hvorvidt noe kan kalles et tradisjonsmatprodukt eller<br />
ei. EU-forordningen (for BTS/ TSG) som kun viser til tidsaksen harmonerer derfor dårlig med<br />
den gjengse forståelsen av begrepet. I alle de tekstene vi har studert har fenomenet tradisjonsmat<br />
blitt forstått langt mer sammensatt og kontekstuelt enn dette.<br />
Som nevnt over er det ikke rimelig å forstå det slik at aksene er uavhengige av hverandre.<br />
Slik sett henger spørsmålet om tradisjonsmatens konserverende, modererende og innoverende<br />
innhold sammen med hva en mener om matens ”alder”, stedstilknytning og kunnskapsform.<br />
I de diskursene hvor aktørene legger stor vekt på at produktene skal være fra et bestemt<br />
sted, ha en lang tradisjon, basert på en spesiell kunnskap og med tung kulturell mening<br />
kan vi snakke om en konserverende eller snever forståelse av tradisjonsmatbegrepet. I de<br />
diskursene hvor aktørene ikke i like stor grad vektlegger en slik forpliktelse mellom produktene<br />
og opprinnelse, tradisjon, etablert kunnskap og kulturell mening, åpner en samtidig for en<br />
større grad av innovasjon rundt tradisjonsmat. Disse representerer derfor en videre forståelse<br />
av tradisjonsmatbegrepet.<br />
De tre hoveddiskursene må forstås i sammenheng, og det er en vid og snever forståelse som<br />
her ble omtalt som innoverende, modererende og konserverende. Det vil være grunn til å tro<br />
at de produkter som vi omtaler som konserverende også vil inngå i den innoverende. De innoverende<br />
derimot vil ikke kunne omtales som tradisjonsmat i den konserverende. Mellom<br />
disse ytterpunktene pekte vi også på en diskurs som er mer forenende. Denne omtalte vi<br />
som modererende.
Change language