Tradisjonsmat - SIFO

Tradisjonsmat – de faglige diskursene 33
2.4 Oppsummering
I de teoretiske bidragene så vi at begrepet ”tradisjon” ble knyttet til, og i hovedsak konstituert
av, tre ulike og komplementære dimensjoner: tid, mening og know-how / kulturelle sedvaner.
Når tradisjon forbindes med et mer konkret fenomen, som for eksempel musikk eller mat, blir
stedet / lokaliteten også viktig. I oversikten over faglige studier om tradisjonsmat, som for eksempel
forskningsrapporter og kokkebøker, blir det tydelig at sted utgjør en fjerde dimensjon.
Begrepet tradisjonsmat bygger da på fire akser: Tid, sted, mening og kunnskap/sedvaner,
som må sees i sammenheng.
Gjennomgangen av litteraturen viser at tradisjonsbegrepet brukes ulikt av forskjellige aktører i
ulike sammenhenger. Felles for alle er de positive verdiene som knyttes til begrepet, enten
basert på nærhet mellom produsenter og forbrukerne, utnytting av lokale råvarer, miljøfordeler,
eller lokal eller nasjonal identitet. Felles og svært synlig var også en stedlig eller geografisk
dimensjon: Tradisjonsmat er alltid fra et sted, enten dette er lokalt (eks. Røros), regionalt
(eks. Østfold) eller nasjonalt (eks. norsk mat). Slik står den i motstrid til maten fra ”hvor-somhelst”,
det være seg i form av generisk industrimat som frossenpizza, eller fastfood a la
McDonalds. Håndverket er også svært synlig i mange av bidragene. Tradisjonsmat forstås
som småskalaproduksjon basert på lokale ressurser og tradisjonelle, uformaliserte kunnskapsformer.
I de offentlige dokumentene og de kokkfaglige tidskriftene var den næringspolitiske diskurs
mest framtredende. Men, mens politikerne og byråkrater er mest opptatt av lokal næringsutvikling,
var kokkene interessert i tradisjon som kilde for produktutvikling og matfaglig fornyelse.
Den akademiske debatten gikk mer på begrepets sosiopolitiske historie og funksjon, der det
knyttes til nasjonsbygging og lokal og regional identitet. Flere kokebøker dokumenterer og
klassifiserer retter og matvaner innenfor et bestemt geografisk område. I denne sammenhengen
peker det også på fenomenets kollektive og rituelle sider. Tradisjonsmat er festlig og
høytidelig markering av felleskap samtidig som den er dynamisk og i konstant utvikling.