Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

Anne sammen med sinførstefødte Maya, som idag er ti år gammel.Hun tok ett år i Frankrike for å studere og høstepoeng før hun gikk løs på medisinstudiene.At alle barn skal ha de samme mulighetene, ernoe de fleste mener. Også barneombudet.– Vi må være varsomme med å etablere privatskolerhvor vi ikke har god nok oversikt overkunnskapsformidlingen. Alle barn trenger en fellesarena hvor de først og fremst er barn. Jeg erredd barn i lukkede trossamfunn vil miste en viktigfriarena hvis de bare skal gå på skole med barnfra samme bakgrunn.– For mange av disse er skolen den eneste kontaktenmed samfunnet rundt. Privatskoler vilkunne føre til segregering og ikke inkludering.Vi må være varsomme slik at voksnes rettigheterikke går på bekostning av barns rettigheter. Barnskal kunne skape sin egen identitet, poengtererkvinnen.Sin egen lykkes smedKristine Horn har kjent Anne Lindboe helt sidenungdomsskolen. De har blant annet bodd sammenunder studietiden og gått i kor sammen.– Hun har alltid vært skravlete og livat, engasjertog veldig sosial. Anne er en flott dame som jeg seraltfor sjelden. Vi er begge travle småbarnsforeldre.Men det er bare å ta opp telefonen. Hvis det er noe,stiller hun opp, sier Horn.Horn har lite sladder å komme med. En ogannen uskyldig haiketur for å spare togbilletter,er det eneste hun har i ermet.– Vi kunne være litt vimsete – jeg kan ikkekomme på noe verre enn at vi låste oss ute engang. Ikke særlig mye å skryte av, sier venninnen.– Det har av og til fristet å ringe og spørre Anneom råd når man har syke barn og er engstelig, menjeg ringer bare hvis det er alvorlig. Hun er venninnenmin og skal ikke plages i tide og utide, sierHorn.Hun er ikke overrasket over at den målbevisstevenninnen har blitt barneombud.Anne på sin side skulle gjerne hatt mer tid medvenninnen.– Med en jobb som denne har jeg lite tid tilvenner og fritidsinteresser, jeg skulle ønske at jeghadde mer tid til dem, og å trene, sier hun, menhvisker så at det med trening ikke er så viktig.Anne Lindboes mor har beskrevet en kvinnesom alltid vet hva hun vil, at hun er flink med ord,aldri klager og er tydelig på at man må legge neden innsats for å få resultater.– Hun ligner veldig på faren sin, sier Kristi.Annes mor er enke og pensjonert lærer. Annesfar var realfagslærer på videregående skole.– Jeg hadde faren min i ett fag på videregående,timeplanen gikk ikke opp uten det. Han rettet ikkeprøvene mine, men det var litt merkelig, fortellerAnne.Etter farens død har hun fått høre mange fortellingerom at han var en lærer som brydde seg omhvordan elevene hadde det.– Én gang slo en elev faren min. Han tok medseg denne eleven, og spurte hvorfor. Da ble hanfortalt en vond historie. Faren min ga blant annetgutten penger til å gå på kino, minnes Anne.– Mange lærere har muligheten til å se barnet.Den viktigste jobben lærere har, er å lære bort,men de kan også se når noe er galt, som når eleverforandrer adferd eller trekker seg inn i seg selv.Det er viktig at lærere har andre ansvarspersonerde kan henvende seg til når de opplever eleversom sliter på en eller annen måte, sier ombudetfor Norges barn.– Klarer jeg å utgjøre en forskjell for barn i dettelandet i løpet av min åremålsperiode, i tillegg tilå beholde et godt familieliv, vil jeg føle at jeg harlykkes.Barneombud AnneLindboe har i løpet av detførste halve året i stillingenvent seg til å poserefor fotografen.Spørsmåletjeg gjerneville blitt stiltDere har stilt alle despørsmålene jeg villebli stilt.31 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013