Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

DebattTil «Mattesuksess med nivådeling» på utdanningsnytt.no 10.1.Nivådeling i språkfagI 16 år har Strinda videregående skole i Trondheim hatt differensiert undervisningi matematikk. Strykprosenten har sunket betraktelig, ifølge utdanningsnytt.no.Nivådeling i fransk har vi brukt i perioder på min skole, med stor suksess.Det er synd at dette blir så kraftig begrenset, med den begrunnelse at eleverikke skal skille seg ut, føle seg stigmatisert. Min erfaring er at elever somblir hengende etter i et fremmedspråk som fransk, der foreldre sjelden kanbidra så mye hjemme, blir veldig takknemlige dersom de får tilbud om repetisjonskursi perioder. Hvorfor har man så mye imot dette? Hvis foreldre fårvære med på å bestemme, sammen med faglærer, hvilket nivå eleven skal gåpå, burde da ikke dette være noe problem? Det er da mye verre om en elevikke klarer å følge med i klassens progresjon, og faller av lasset etter korttid? Svake og ikke minst sterke elever vil profitere på dette. De sterkesteog mest motiverte elevene slipper da å vente på at de svakere elevene skalkomme opp på deres nivå. Jeg kan ikke se noen ulemper ved en slik nivådeling,og mener det burde brukes i språkfag også. Dette er noe både elever, lærereog foreldre vil profitere på i lengden. Målet er da at alle skal bli best mulig i etfag? Såfremt delingen blir gjort med elevers og foreldres samtykke, er det englimrende anledning som kommer alle til gode.anne Marie FerreSåfremt nivådeling gjøres med elevers og foreldres samtykke, er det en glimrendeanledning som kommer alle til gode, skriver innsenderen. iLL.FOtO: ANNE L. FLAVIKNivådeling imatematikkI norsk skole har vi vært flinke til å gjøre nødvendigetiltak for å styrke og hjelpe de svakesteelevene. I mange tilfeller kan vi spørre med hvilkethell. Min erfaring er at når vi tar bort de sterkesteelevene og gir dem utfordringer på et høyerenivå, slipper de å bruke store deler av sin skoletidpå å vente på at de som trenger lengre tid, ogsåfår tenkt ferdig. De får utfordringer på sitt nivåsammen med andre som også behersker tenkingen.De som er passe og de svake kan ha stortutbytte av å være sammen, for de slipper til når deraske er i en egen gruppe. Jeg er helt enig i at spesieltde svakeste elevene trenger noen til å utfordredem oppover. Det viktigste må vel være atalle får utfordringer på sitt nivå. Som skole bør visnart slutte å tenke at det ikke er bra å være flink.Det er signalet vi sender til elevene når vi er såredde for å fortelle at noen kan dette godt – de fårekstra utfordringer i faget. Vi bør snart begynne åbelønne med ekstra utfordringer.Ideologi stenger for nivådelingUansett hvilke positive resultater man hadde fått av nivådeling eller hvor entydig erfaringene og empirienhadde vært når det gjelder dette, ville mange av våre venner et stykke ut på venstresiden vært imotlikevel. Å innrømme at elevene fordeler seg i grupper når det gjelder faglig nivå eller evner, er noe somsitter langt inne.Å la de flinke elevene bli enda flinkere, mener mange er unødvendig. «De klarer seg jo så bra uansett»eller, direkte suspekt: «elite-tenkning». Mange vil tro at flinke elever lærer mest av å lære bort ting tildem som av ulike grunner ikke kan så mye. De vil tro at svake elever «strekker seg» etter de flinke, og atsvake elever «løftes» av å være i samme rom som noen som driver med ting de selv ikke skjønner.Tanken er vel at hvis vi kjører elevene gjennom samme kvern, blir de like. Skaper vi en mest mulig jevn,grå masse av middelmådighet, unngår vi å skape et samfunn med vinnere og tapere.Det ironiske er at vi er pålagt ved lov å sørge for tilpasset opplæring, noe som i ytterste konsekvensbetyr 30 ulike læringsopplegg, men vi får ikke lov å sette elevene fysisk i to hovedgrupperinger og tilpasseundervisningen til hver av de gruppene. Det er og blir høl i huet.Jeg underviser ikke i matematikk, men jeg underviser i fransk. Når det gjelder sprik blant elevene, kanproblemstillingen ligne litt. Det er klart at elevene har kjempeutbytte av at noen lærer grunnleggendegrammatikk og ordforråd som de ikke kan, mens andre bruker den grammatikken og ordforrådet (som dekan) til å snakke, lese og skrive, og utvikler språkkompetansen et skritt videre.Det er utrolig tungt, for ikke å si umulig, å skulle gjøre dette skikkelig i samme klasserom.Haavard Pettersengrete Jorunn Helgerud44 | Utdanning nr. 4/22. februar 2013