Utdanning nummer 04 2013 - Utdanningsnytt.no

Fra forbundetUtdanningsforbundetRagnhild Lied | lederFOTO TOM-EGIL JENSENProfesjonsetikken lansertSist veke arrangerte Utdanningsforbundet eitlanseringsseminar for den profesjonsetiskeplattforma.Mange av dei som har gitt oss respons undervegs, tok del påseminaret. «Dette verdigrunnlaget gjer at læraren ikkje eråleine, men har ein profesjon i ryggen», sa statssekretær ElisabetDahle. Ho peika på at etisk refleksjon krev eit felles rom– alle gode krefter må setjast inn på å skaffe dette rommet.Lærarar, leiarar, skule- og barnehageeigar og departement hareit felles ansvar.Eg er samd med Dahle i at refleksjon og dialog er lærarar ogleiarar sitt ansvar. Men barnehageeigar, skuleeigar og departementhar eit ansvar for å bidra til å skaffe tid og rydde plass tilden etiske refleksjonen i barnehage og skule. Vi må trykke påfor gode arbeidstidsordningar og mindre byråkrati, for å få betretid til dei viktige samtalene. Sjølv om vi, uansett kva resultatdette trykket gir, ikkje kan fri oss frå det etiske ansvaret.Trygve Bernhardt frå Elevorganisasjonen rosa den profesjonsetiskeplattforma – dei har hengt ho opp på veggen – ogdei synest at plattforma viser fram «den gode læraren», denlæraren dei saknar i mange lærarlause timer. Og dei hadde eikonkret utfordring; «Vi vil løfte fram det punktet i plattformasom seier at lærarar skal møte kritikk med openheit – gjelddette og når elevane seier at dei ikkje syns at undervisninga girmeining? Kva gjer lærarar når elevane kjem med nye framleggtil korleis det kan undervisast? Høyrer dei kva elevane seier?»Det er korleis profesjonsetikken påverkar praksis som er detsentrale. Vi må finne tid til å snakke om arbeidet vårt – også omdet som elevane her peiker på. No har vi lagt mykje arbeid inn iå utvikle teksten i plattforma. Og den er viktig. Denne tekstenseier noko om vår eiga sjølvforståing som profesjonsutøvarar.Den skal angi retning, den skal skape grunnlag for felles forståingog den skal inspirere og skape engasjement. Difor må vi tai bruk lærarmøter, teammøter, avdelingsmøter, personalmøtereller kva vi no kallar dei fora vi har i barnehage og skule. Vi måknytte vår profesjonelle samhandling til verdiar i den profesjonsetiskeplattforma. Og i desse samtalane er perspektiva tilborn, elevar og foreldre viktige.Alle skal kunne ta del i det profesjonsetiske arbeidet. Det betyrat det ikkje finst «riktige» og «gale» måtar å jobbe med profesjonsetikkenpå. Tvert imot. Det finst mange forskjellige måtarå jobbe mot dei same målsettingane på. Ikkje alle passar for alle.Lærarar opptrer alle med eit stort og breitt samfunnsmandati ryggen. Gjennom daglege møte med barn, elevar og studentargrip vi inn i liva deira. Når vi er på vårt beste, gjer vi ein storforskjell og set spor som vil prege framtida til born og unge. Menvi kan og sette spor når vi ikkje er på vårt beste. Nestleiaren hosBarneombodet, Knut Haanes, minna oss om at det finst nokrefå elevar som ikkje er trygge i skulen. Dei er vårt ansvar.Vi må vere i ein open dialog med alle dei som gir oss mandatet– med born, elevar, foreldre og styresmakter. Vi skal vise deikorleis vi tenkjer om arbeidet vårt og korleis vi freistar å løysevårt store oppdrag. Vi skal lytte til korleis dei tenkjer om detsame og til dei forventningane dei ber på, for seg og sine og forsamfunnet i stort.Den gode utdanning – for den einskilde og for samfunnet – erdet sjølvsagte og sentrale målet for alt saman. Det er vårt storeoppdrag og ansvar. Eg er viss på at profesjonsetikken vil bli osstil stor hjelp i åra som kjem. Lukke til med det vidare arbeidetalle saman!«Denneteksten seiernoko om våreiga sjølvforståingsomprofesjonsutøvarar.»64 | UTDANNING nr. 4/22. februar 2013