Høringsutkast - Eidsiva Energi

Selskapskontroll Eidsiva Energi AS
Det ble fra flere fremhevet at Eidsiva har større «muskler» til å spille en regional rolle en de fleste
andre bedrifter i regionen. Samtidig ble det gitt uttrykk for at man neppe hadde oppnådd tilsvarende
positive effekter hvis man hadde hatt et privat eid regionalt kraft- og energiselskap, f.eks i form av et
utenlandsk eid konsern.
Ingen av de som ble intervjuet mente at den rolle Eidsiva har, eller tiltak som er blitt støttet/initiert,
kan oppfattes som kontroversiell, selv om det har vært diskusjoner blant eierne knyttet til enkeltprosjekter.
Fra enkelte av eierrepresentantene ble det imidlertid stilt spørsmål ved om Eidsiva i tiden
framover, med utsikter til lave kraftpriser, vil ha de samme økonomiske muligheter til å engasjere seg
i regionale utviklingsspørsmål, herunder investere i selskaper som ikke gir sikker avkastning.
Når det gjelder investeringer i ulike engasjementer/bedrifter som ikke kan forventes å være lønnsomme
på kort sikt, slik som bredbånd, bioenergi og vindkraft, så virker disse å ha backing blant
eierne selv om investeringene foreløpig stort sett har betydd kostnader for konsernet. Vi har fått
opplyst at styret de siste par årene har begynt å stille spørsmål ved bruken av midler på ulike
ventureprosjekter 33 . Dette skyldes i noen grad at lavere strømpriser bidrar til strammere økonomi, jf.
minimumsutbyttet som er forankret i aksjonæravtalen 34 .
På spørsmålet om Eidsiva har endret sin regionale samfunnsrolle de senere år, så kom det ikke
synspunkter fra eierrepresentantene på at denne ble oppfattet å være endret. Noen av intervjuobjektene
mente derimot at eierne er blitt mer bevisst på denne rollen.
Fra konsernledelsen ble det opplyst at konsernet har blitt mer tydelig på nytte-/kostnadsvurderinger
knyttet til tiltak som tar sikte på å bidra til regional utvikling; tiltak som gjennomføres skal tjenes inn
igjen forretningsmessig. For regionale utviklingstiltak betyr det praksis at de skal støtte opp under
Eidsivas mål mht bidrag til vekst og utvikling i Innlandet, jf. strategiplanen og eierstyringsdokumentet.
Et annet utviklingstrekk er at konsernet ønsker mer åpenhet knyttet til både sponsing
og arbeid for regionale tiltak. Konsernet bruker hjemmesiden/nettet til å informere om hvilke tiltak
man støtter, og ønsker å bruke dette enda mer aktivt framover.
33 I Wikipedia forklares venturekapital slik: «Betegnelsen brukes gjerne for å beskrive egen- eller
fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren.»
34 Iht aksjonæravtalens pkt 2 skal virksomheten ta sikte på å gi aksjonærene en avkastning på aksjene gjennom årlig utbytte
og verdiøkning på aksjene som til sammen er minst like god som alternativ plassering med tilsvarende risiko. «Et bærende
prinsipp ved utbyttefastsettelsen er at utbyttet skal være forutsigbart. Forutsigbarhet har vært sikret ved at Avtalen har
regulert et nivå for hva utbytte minimum skal utgjøre årlig, og ved at styret hvert år skal fremlegge en tre års rullerende
utbytteplan for eierne.»
Selskapet skal årlig utbetale til Aksjonærene et minimumsutbytte som tilsvarer 0,5155 kroner per aksje. Dette beløpet skal
prisjusteres årlig.
Side 36