Høringsutkast - Eidsiva Energi

Selskapskontroll Eidsiva Energi AS
De øvrige kommunene har ikke tatt inn målsetninger eller hensyn knyttet til dette temaet.
Selskapets utbyttepolitikk
Alle kommuner unntatt Hedmark fylkeskommune har tatt inn formuleringer angående
utbytte/avkastning i sine policydokumenter. Nedenfor følger utdrag fra de respektive dokumentene.
Hamar (s 17) og Ringsaker (s 1):
«I selskaper der formålet ikke er politisk stilles det krav om avkastning til eier. I selskaper der
virksomheten har karakter av næringsdrift vil kommunen stille de samme krav til avkastning på
investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. For selskaper som opererer innenfor et marked skal
prinsippene for en eventuell utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet.
Langsiktighet og samfunnsansvar legges til grunn for kommunens krav til utbytte.»
På side 12 i eiermeldingen for Hamar heter det dessuten at «Det er viktig at eierne har en
utbyttepolitikk som gjør at selskapets formål kan realiseres.»
Hamar Energi Holding AS «skal stille krav om avkastning som er minst like god som alternative
plasseringer med tilsvarende risiko» (jf side 1 i «Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse for
Hamar Energi Holding AS»).
I dokumentene for Lillehammer og Gausdal sies at:
«Krav til avkastning og utbyttepolitikk er viktige styringsredskaper i den samlede eieroppfølgingen av
selskap hvor kommunen har eierinteresser hvor formålet er forretningsmessig.
Utbyttepolitikk defineres som langsiktige retningslinjer for hvordan selskapets avkastning skal
disponeres. I de selskap hvor virksomheten er forretningsmessig skal utbyttepolitikken støtte opp
under det overordnede målet om størst mulig verdiskapning. Det er viktig for kommunen som eier, og
selskapets styre å kunne legge til grunn en langsiktig, forpliktende og stabil utbyttepolitikk. Det bør
kun gjøres endringer i utbyttepolitikken dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som
er lagt til grunn.»
OFK sier (s 41) at
«I alle selskaper der formålet ikke er politisk men kommersielt, må det stilles krav om avkastning til
eier. Den økonomiske risiko fylkeskommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i
ulike selskaper må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har
karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital,
som det en privat eier vil gjøre. … Utbyttenivået skal overveiende ta utgangspunkt i selskapets
økonomiske situasjon. Likevel skal eiers kapitalbehov og eiers muligheter for alternativ investering
vektlegges i en totalvurdering av utbyttenivået.
Eiers formål med eierskapet vil danne rammer for utbyttet. Når det gjelder selskaper der
fylkeskommunens eierskap i det vesentlige kan sies å være finansielt motivert, kan et utgangspunkt
for fastsettelse av avkastningsmål være kapitalverdimodellen. Til grunn i denne modellen ligger
Side 97