Vekslende kår i unge år

dilletantkomedie: ((Baronen og tjeneren hans.)) Om et-
termiddagen fortsatte vi hjemme hos Niels med brudd-
stykker av «Peer Gynt)). I «Åses død» skulle han spille
Peer og jeg hans døende mor. Det var jo litt underlig å
spille en kvinnerolle, selv om det var en gammel kone jeg
skulle forestille, men artigere ble det da jeg lå der i
«sengen» og spurte min fantasirike sønn: «Hva er det
som ringer?)) - og telefonen, som sto like i nærheten, tok
til å kime. Peer var imidlertid situasjonens herre og
svarte uten å nøle:
«Den fankens telefonen, mor)).
«Hu, hei, hvor hult det klinger,)) fortsatte jeg uan-
fektet.
«Det kommer fra skrivebord,)) var motspillerens svar,
før han løftet av røret.
En annen pussighet som hendte senere på kvelden. Vi
kom da helt umotivert til å snakke om en folkeskole-
lærer som vi hadde i tegning for mange år siden. Søster
Aase kom da til å spørre om hvor gammel vedkommen-
de pedagog kunne være nå.
«Vet sannelig ikke,)) svarte jeg, «men litt oppi årene
må han da være. Han har jo barn som for lengst er
gifte.)) Vi pratet litt om mannens gode og mindre fordel-
aktige sider som skolemann og menneske. Han var nem-
lig kjent for å være svært streng, en skoleholder vi hadde
veldig respekt for og fryktet. Ikke før var vi ferdig med
samtalen, før dagens nummer av ((Stavangeren)) kom.
Til vår store forbauselse så vi på første side et bilde med
omtale av læreren. Seksti år kunne han feire den følgen-
de dag. Høyst merkelig, syntes vi. Telepati, er det ikke
det de kaller slikt? Tja - - -
Vedkommende lærer het Odvin og hadde sin bopel
like i nærheten av Storhaug skole. Hans datter Magn-
hild ble gift med den kjente danske litteraten jeg nylig
har nevnt, Jørgen Bukdal.