Vekslende kår i unge år

UKENS KASERI
For noen dager siden foreslo jeg for «Iste Mai»s redaktør
at jeg startet en ny lørdagsserie i avisen, under tittelen
((Ukens kåseri)). Det aksepterte han på stående flekken,
men beklaget at han dessverre ikke kunne love å betale
mer enn tre kroner pr. artikkel. Selv om det naturligvis
må betegnes som en ussel ukelønn, falt det meg ikke inn å
drive noen form for akkordering. Det vil jo bare være
godt å ha en «fast inntekt)) og en bestemt oppgave å gå til
hver uke - så lenge det måtte vare! Seriedebuten bar
tittelen «Den menneskelige sensasjonshunger)).
I går leste jeg i ((Menneskevennen)) at bladets jule-
nummer «Sol» snart er ferdig fra trykkeriet. Av bidrags-
yterne kunne nevnes: Sokneprest Roger With, forfattte-
ren Mikkjel Fønhus, forfatterinnen Regine Norman og
journalist Gottfred Borghammer. Oppmuntrende å se
seg plassert som en av «de fire store))!
KARRIERE VIA POLITIKKEN?
En søndag jeg var ute og spaserte med Sigurd, traff jeg
redaktøren like ved Turnhallen. Han var ute og gikk
sammen med konen og de to små barna (den ene ved
navn Tor). Det var redaktøren som innledet samtalen, og
vi ble gående og prate sammen nesten helt ut til Mosvan-
net. Det skal være stortingsvalg 201 10, og sannelig spurte
han ikke om jeg deltok i valgarbeidet. Svaret mitt var nei.
Om jeg ikke ville begynne i Sosialistlaget? Han må sikkert
regne med at jeg er så samfunnsinteressert at mitt ståsted
er på den rette siden av krittstreken. Så lenge jeg ikke viser
noen interesse for politikk, vil jeg imidlertid neppe kunne
gjøre regning med å bli populær i radikalernes organ, like
så lite som venstreorganets redaktør vil omfavne meg så
lenge min hengivenhet til Unge Venstre later til å befinne
seg under nullpunktet. Men en kan vel ikke sånn uten
videre selge seg til høystbydende - selv om det måtte
gjelde ens egen karriere!